Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorIngjerd, Anita
dc.date.accessioned2023-09-29T06:26:04Z
dc.date.available2023-09-29T06:26:04Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3092906
dc.description.abstractI denne kvalitative studien har formålet vært å finne ut mer om helsepersonells erfaringer i arbeid med skolefraværsproblematikk. Problematikken blir beskrevet som kompleks og mangfoldig og krevende å få tilstrekkelig oversikt over. Bare å få en overordnet oversikt over begrepsbruk og definisjoner viste seg å være en studie i seg selv, da flere relevante begreper foreligger under ulike definisjoner utformet av ulike instanser. Mange fagmiljøer har det siste året engasjert seg i media, og formidlet sine bekymringer for- utviklingen rundt skolefraværsproblematikken. Deltakerne og andre fagfolk har erfart at det er en økende problematikk (NRK, 2022b). Økningen kan ikke stadfestes ut fra nasjonale tall, da det ikke foreligger systemer som fanger opp omfanget av skolefravær. Dette bekrefter Fafo ien ny rapport som er utført på oppdrag fra utdanningsdirektorratet (Kjeøy & Lysvik, 2023). Det viser seg å være mange årsaker til hvorfor barn blir borte fra skolen, og ofte er det flere årsaker samtidig. Det kommer tydelig frem hos deltakerne og forskerne at barns medvirkning, tidlig innsats og bred kartlegging er avgjørende. Helsepersonelletsom ble intervjuet i denne studien, jobber til daglig med skolefraværsproblematikk i grunnskolen og har lang erfaring. Tre av fire mente at helsepersonell er viktig i arbeidet med skolefravær og hovedbegrunnelsene var at de har bred kompetanse på fysisk og psykisk, hvordan sosiale forhold påvirker helsen, familiearbeid, samt at helsesykepleierne på skolene har mer å bidra med og kan være ekstra trygghetspersoner utover kontaktlærer. Det kom også frem at det er viktig for barna og familiene det gjelder å få koblet på rett hjelp til rett tid, her vises det til tiltakspyramiden som er utarbeidet for skolefraværsproblematikk (Gran& Mosand, 2022). I tiltakspyramiden er tiltakene delt opp i tre ulike nivåer,som alle er viktige å ha kunnskap om fordi det vil hjelpe barnet til å få rett tiltak på rett nivå (Gran & Mosand, 2022). Forskere har funnet at skolefraværsproblematikk deles inn etter individuelle, familiære og skolerelaterte årsaker, funnene i studien viser også at det er en del forhold utenfor og rundt barnet, som for eksempel skolesystemet, og at grunnskolen ikke er tilpasset de som ikke passer inn i den «firkantede boksen» (Jordal, 2023).en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Osloen_US
dc.subjecthelsefremmende relasjonsarbeiden_US
dc.subjectufrivillig skolefraværen_US
dc.subjecthelsepersonellen_US
dc.subjectskolefraværen_US
dc.subjectskolevegringen_US
dc.subjectbekymringsfullt skolefraværen_US
dc.titleBarnet vil, men klarer ikke å gå på skolen - En kvalitativ studie om helsepersonells erfaringer i arbeid med skolefraværsproblematikk hos barn i grunnskolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holder© Forfatteren_US
dc.source.pagenumber88en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel