| dc.description.abstract | Målet med denne studien var å få økt innsikt i utfordringene helsesykepleier opplever i oppfølgningen av premature barn på helsestasjon. Den kvalitative studien fokuserer på helsesykepleiers oppfølgning av barnets vekst første leveår, og utdyper hva det å veie et prematurt barn faktisk kan innebære av arbeid og veiledning.
Problemstilling for studien er; «Hvilke utfordringer opplever helsesykepleier i sitt helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, i oppfølgningen av premature barns vekst, i første leveår?»
Studien bygger på datamateriale som er innhentet ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer, med seks helsesykepleiere som er prematurkontakter ved helsestasjoner i Oslo kommune. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes` refleksive tematiske metode (RTA). Av resultater ble det analysert frem fire tema; «Vekten er ikke bare et tall», «Å forstå hva som er viktig», «Helsesykepleier som formidler av trygghet» og «Alene om ansvaret». Temaene ble sett i perspektiv av teori om omsorg, skjønn, og sykepleierens usynlige arbeid.
Hovedresultatene for studiet er sortert i tre deler, og diskutert opp mot relevant forskning og perspektiv, og i lys av helsesykepleierens helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.
Vektmålingene av et prematurt barn forteller ikke alene nok om barnets helse. Tallene må vurderes opp mot helsesykepleierens kunnskap, foreldrenes bekymring og barnets trivsel. Studien viser at det foreligger vansker med vekst hos premature. Studien indikerer at vekstvansker viser sykdom, mens spisevansker hos premature, kan handle om samspill med foreldrene.
Ifølge studien oppleves foreldrene til premature barn ofte preget av stress, og med mange bekymringer for sine barn. Mye av oppfølgningen fra helsesykepleier handler derfor om å konstruere et trygt rom, hvor foreldrene kan oppleve trygghet, og dele sine bekymringer. Konstruksjonen av dette rommet, og relasjonen til foreldrene, har til hensikt å forebygge spisevansker og styrke foreldreressursene.
I oppfølgingen av premature føler helsesykepleier seg alene. Helsesykepleierne søker derfor støtte hos kollegaer, og i spesialisthelsetjenesten for å få bekreftelse på sine vurderinger. De uttrykker behov for en fasit eller en oppskrift, for å slippe å stå alene i vurderingene av det premature barnets vekst og helse. | en_US |
