| dc.description.abstract | Bakgrunn: Pårørende og etterlatte til sykehjemsbeboere er en variert gruppe med ulike behov for ivaretakelse, oppfølging og inkludering. Hvilke opplevelser de sitter igjen med som etterlatte kan ha stor betydning for sorgprosess og livet etterpå. Helsevesenet, som i denne studien stort sett er sykehjem har flere offentlige føringer som beskriver hvordan pårørende og etterlatte skal ivaretas, inkluderes og følges opp.
Hensikt: Formålet med denne studien var å få større innsikt i hvilke behov de pårørende egentlig har, og hvordan de opplever å bli ivaretatt av helsepersonell i tiden rundt deres nære og kjæres død. Studien gjennomføres med følgende problemstilling: Hvilke behov har pårørende til døende sykehjemsbeboere, og hvordan opplever de å bli ivaretatt av helsevesenet? Ved å innhente kunnskap og forståelse fra et pårørendeperspektiv kan man i større grad forstå og imøtekomme de konkrete behovene de har.
Metode: Studien ble gjennomført med et kvalitativt forskningsdesign, med bruk av semistrukturerte intervju av seks etterlatte av sykehjemspasienter. Alle informantene hadde erfaring med å ha mistet en av sine nære og kjære på sykehjem. Datamaterialet som ble innhentet ble transkribert og videre analysert med bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering.
Resultater: Gjennom analyse av datamaterialet ble det gjort fire hovedfunn som resulterte i fire resultatkategorier; Det gode møtet er utgangspunktet, Praktisk omtanke har stor betydning, Tillit er grunnmuren og Kunnskap gir trygghet. Alle resultatkategoriene ble videre delt opp i to-tre subkategorier, som belyste hoved kategorien. De etterlatte hadde både ulike og like utfordringer og opplevelser som belyste problemstillingen, og sammen skapte dette både et variert og samstemt innhold i datamaterialet.
Konklusjon: Funnene i denne studien viser at pårørende har behov for tidlig inkludering og samarbeid, allerede i første møte med helsepersonell på sykehjem eller i hjemmetjenesten. Dette bidrar til å bygge en grunnmur av tillit eller mistillit, som videre er grunnlaget for hvordan de pårørende og senere etterlatte følte seg ivaretatt og inkludert. Pårørende verdsetter praktisk omtanke som at helsepersonell henter en ekstra stol, serverer mat og drikke eller bare har tid til å sette seg ned og prate med dem. I tillegg har pårørende et ønske om å kunne bidra og være en ressurs, men dette må kartlegges ut i fra hver enkelt sin VIII kapasitet, slik at dette ikke blir en belastning. Stabil og nok bemanning, med faglig kunnskap rundt sykdom, sykdomsforløp og palliativ behandling skaper trygghet blant pårørende. Pårørende påpeker at i de tilfellene ting ikke fungerte så godt var det stort sett ikke pleierne sin skyld, men systemet og organiseringen av sykehjemmet eller helsetjenesten. | en_US |
