| dc.description.abstract | Bakgrunn: Pasienter med endestadium nyresvikt er utsatt for at væske oppsamles i kroppen. Behandling i form av hemodialyse (HD) bidrar til å rense ut avfallsstoffer og fjerne overskuddsvæske. Enkelte ganger lar ikke væsken seg like lett fjerne, og pasienter utsettes dermed for overhydrering. Denne tilstanden utsetter pasienter for uheldige komplikasjoner både på kort og lang sikt. Sykepleiere utfører en viktig oppgave med å hjelpe pasienter til å ivareta sin væskebalanse. Hensikten med denne studien er å undersøke hvilken erfaring sykepleiere har med å ivareta pasienters væskebalanse, ikke minst med hensyn til å forebygge overhydrering. Det var også ønskelig å se nærmere på forholdet mellom standardisering og skjønn.
Metode: En kvalitativ metode er benyttet, i form av individuelle intervju med ti sykepleiere fra ulike dialyseavdelinger i Norge, som hadde varierende HD-erfaring. Det ble gjennomført et digitalt intervju med hver informant i perioden oktober – desember 2021. Systematisk tekstkondensering ble benyttet til analysering.
Funn: Kunnskap og forståelse om væskebalanse til pasienter i HD er sammensatt og komplisert. Det kan tyde på at sykepleierne fikk lite teoretisk opplæring. Det var ikke vanlig med skriftlige prosedyrer om væskebalanse, men de hadde derimot mange uskrevne regler. Dette bidro til usikkerhet og forvirring for endel, og funn tyder også på at dette kunne hemme prosessen med å bli selvstendighet.
Pasientopplæring var vanlig, men det virker som om gjennomføringen var noe tilfeldig og lite systematisk. Pasientmedvirkning ble i noen grad ivaretatt, men ikke alle pasienter deltok.
Konklusjon: Sykepleiere trenger avansert kompetanse om væskebalanse. Ved å ta i bruk rammer og prosedyrer om væskebalanse vil dette kunne styrke kvalitet og pasientsikkerhet. Ved økt søkelys på sykepleier-pasient relasjonen kan dette bidra til forbedret pasientetterlevelse og medvirkning. | en_US |
