Adopsjon til Guds barn "Hvordan er det å bli adoptert til Guds barn en kontrast til å være under loven, ifølge Galaterne 4,1-7?"

Abstract

Denne avhandlingen svarer på følgende forskningsspørsmål: «Hvordan er det å bli adoptert til Guds barn en kontrast til å være under loven, ifølge Galaterne 4,1-7?» Dette blir gjort gjennom historisk eksegetiske metoder. Først blir den jødiske bakgrunnen for Paulus’ bruk av adopsjonsbegrepet υἱοθεσία undersøkt. Deretter blir den romerske rettspraksisen for adopsjon undersøkt, før bakgrunnen for uttrykket αββα i Gal 4,6 blir undersøkt. Eksegesen av Gal 4,1-7 viser at Paulus sammenligner det å være under loven med å være en umyndig arving som ikke på noen måte er forskjellig fra en slave (vers 1-2). Det å være under loven innebærer at en er slave under verdens grunnelementer (vers 3). Disse grunnelementene kan forstås som verdens elementære og styrende prinsipper. Vi var slaver under verdens styrende prinsipper inntil Gud sendte sin Sønn for å frigjøre oss fra loven og adoptere oss til sine sønner. Det å bli adoptert til sønner er slik en motsetning til slavekåret under loven og verdens grunnelementer. Undersøkelsen av den romerske rettspraksisen viser at den adopterte får alle rettigheter som hører med å tilhøre den nye familien. Gal 4,1-7 uttrykker følgelig en statusendring fra slave til sønn med alle tilhørende rettigheter. Paulus’ argument om adopsjon kulminerer i påstanden om at den troende er blitt arving (vers 7). Denne arveretten får en ikke gjennom den mosaiske loven (Gal 3,18), men kun gjennom guddommelig adopsjon. Den troende er ikke lenger under den mosaiske lovens autoritet men under Faderens autoritet. Forestillingen om gudommelig adopsjon alluderer til adopsjonsløftet i 2 Sam 7,14 og tradisjonen etter dette løftet. Den tidligjødiske tradisjonen anvendte løftet om guddommelig adopsjon anvendt både på Messias og på Israel, og den knytter adopsjonsløftet til den nye pakt. I lys av tradisjonen etter 2 Sam 7,14, sammen med Gal 3,26-27, kan en tolke adopsjonen i Gal 4,5 til å innebære at den troende deltar i løftet om guddommelig adopsjon og får del i Jesu sønnekår. Videre roper Den Hellige Ånd «αββα» fra den troendes hjerte (Gal 4,6). Dette er det samme begrepet Jesus brukte for å tiltale sin far (Mark 14,36). Sett i forhold til å være under loven, innebærer det å bli adoptert til Guds sønner følgelig en statusendring, et skifte i autoritet og et nytt paktforhold til Gud.