”Nu har eg fundet det, jeg grunder/ mitt salighets anker på …» Ei tekstanalytisk undersøking av det religiøse landskapet i Arne Garborg sin roman Fred

Abstract

I denne masteroppgåva har eg undersøkt det religiøse landskapet i Arne Garborg sin roman Fred. Religiøsiteten i Fred har det naturlegvis vore skrive mykje om. Ein må køyra slalåm gjennom boka for ikkje å koma inn på emnet. Sjølv naturen bér i seg eit teologisk preg den mest hardbarka ateisten ikkje kan lukka auga sine for. I det følgande skal eg ta ein kort gjennomgang av resepsjonshistoria si forståing av Fred sin religion, men først vil eg med nokre få ord presentera det eg sjølv har gjort. Medan mange før meg har tolka boka anten opp i mot diskursen om samfunnsendring eller Garborg sin biografi eller begge deler, har eg haldt meg til det dikteriske universet. Det vil sei at eg fortrinnsvis har vore oppteken av dei kunstnariske og narratologiske grepa Garborg gjorde, då han konstruerte sitt religiøse landskap. All skjønnlitteratur er kunst og ein kan ikkje fortelje ei soge utan å ha eit narrativ, men ein kan formidle utan å vera poetisk og symbolsk. Eg har i mi undersøking tolka religiøsiteten som kjem til utrykk i Fred, ut i frå Garborg sin bruk av metaforar, symbolikk og allusjonar: For sjølv dei mest banale utsegna til Enok viser seg å vera tillagt ein viss tvitydigheit som etter mi meining ikkje ironisk, som mange tenker, men mystisk, og i aller høgaste grad religiøs, men kanskje på ein anna måte enn det me før har tenkt.

In this master thesis, I have studied the religious landscape in the novel Peace, written by the Norwegian author Arne Garborg. The religiosity of Peace has been studied a thousand times before. One must read blindfolded to not take notice of the spirutual theme. Even the nature in Peace bears witness to a sort of theology the most zealous atheist can't avoid seeing. In the following chapter, I will introduce the reception history’s answer to my subject matter. But first I will shortly present what I have done in my analysis. While many before me have interpreted the novel according to theories of societal change or the biography of Arne Garborg or both, I have stuck to the universe of fiction. In a direct sense, that has come to mean a focus on the artistic and narratological tools Garborg has used to construct his spiritual climate. All fiction is art, and every story must contain a narrative, but it does not have to be poetical and symbolic. I’ve dedicated myself to interpreting the religiosity we encounter in Peace by emphasizing Garborg's use of metaphors, symbols, and allusions. Even the most commonplace saying of Enoch seems to contain a certain ambiguous meaning, which is as I see it not ironically intended by the author, but mystically and certainly religious, but maybe not in the sense we’ve previously received it.