Den tause smerten: En litteraturstudie av sykepleiers utfordringer ved smertelindring hos pasienter med langtkommen demens

Abstract

Andelen eldre personer øker, forekomsten av demens øker, og dette påvirker samfunnet vi lever i. Når pasienter ikke selv klarer gi klart utrykk for smerter på grunn av sin kognitive svikt er det opp til den som skal pleie og gi omsorg å identifisere smerten og vite hvordan en skal lindre og hjelpe. Forskningsartiklene beskriver at sykepleiere synes det er mange utfordringer med å gjenkjenne og identifisere smerte hos personer med langtkommen demens. Det er en kompleks prosess hvor sykepleiere må ta mange individuelle hensyn for å finne årsakssammenheng mellom smerter og endret adferd hos pasientene. Smerte er ikke en naturlig del av det å eldes. Smertevurderingen blir omtalt som gjettelek, puslespill og prøve- og feile-metoden. Sykepleiernes kunnskap, erfaring og tverrfaglig samarbeid var avgjørende for deres trygghet i arbeidet og omsorgen de gav. Funnene beskriver sykepleieres: observasjoner og vurderinger, dilemma og kompetanse. Pasienter med langtkommen demens har store utfordringer med å selvrappotere smerte. Studier viser økt belastning av nevropsykiatriske symptomer og redusert livskvalitet. Pasientgruppen er derfor avhengige av at omsorgspersonene rundt dem er kvalifiserte til å identifisere, vurdere og møte deres behov og behandling.