Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLea, May Rita Hadland
dc.date.accessioned2022-08-30T07:48:20Z
dc.date.available2022-08-30T07:48:20Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3014246
dc.description.abstractFormålet med denne kvalitative masteroppgaven er å fortolke og beskrive foreldre og barnehageansatte sin opplevelse av foreldresamarbeidet opp mot det psykososiale miljøet i barnehagen. Informantene ble rekruttert fra storbarnsavdeling i en barnehage. Datainnsamlingen ble utført med semistrukturerte fokusgruppeintervju, ett med åtte foreldre som hadde barn på storbarnsavdeling, og ett med seks ansatte fra samme storbarnsavdeling i barnehagen. Intervjuene ble tatt opp og transkribert, og datamaterialet er blitt analysert ved hjelp av tematisk analyse samt fortolkning av data ut fra teori. Bakgrunnen for oppgaven er forskning som viser at flesteparten av alle barn i Norge mellom 1-6 år går i barnehage, og barnehagen er en svært betydningsfull arena i livet til små barn. Tett og godt samarbeid mellom hjem og barnehage vil være viktig for et trygt og godt barnehagemiljø for barna. Utgangspunkt for studien er derfor følgende problemstilling: «Hvordan kan oppmerksomhet på foreldresamarbeid bidra til å fremme det psykososiale miljøet for de eldste barna i barnehagen?» Spørsmål som videre reises er hvordan kan vi oppnå et tillitsfullt samarbeid mellom hjem og barnehage? På hvilken måte kan foreldresamarbeid påvirke det psykososiale miljøet i barnehagen? Samt hvordan kan barnehageansatte bidra slik at alle kan kjenne på at de er betydningsfulle foreldre? Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er Bronfenbrenner sin utviklingsøkologiske modell (1979), Antonovskys Salutogense (1979) og perspektiver på samarbeid mellom hjem og barnehage samt psykososialt miljø. Hovedlinjene i funnene viser at kommunikasjon og personlig informasjon er noe både barnehageansatte og foreldre er svært opptatt av, men spesielt foreldre hadde stort behov for at dette ble ivaretatt. Videre er ansatte opptatt av bygging av gode relasjoner for å oppnå trygghet og tillit hos foreldrene. Tilhørighet er et annet hovedfunn i studien, der foreldre og ansatte poengterte viktigheten av gode vennskap. Trygghetssirkelen er et kjent verktøy i aktuell barnehage. Ved å benytte denne modellen vurderer både foreldre og ansatte at den hjelper de til å se alle barna sine behov gjennom dagen. Resultatene viser at det er stort engasjement rundt temaet, og at det er viktig at foreldre og personalet i barnehagen sammen har ansvar for foreldresamarbeidet. Gode relasjoner og tilfredsstillende kommunikasjon mellom hjem og barnehage viser seg å være av stor betydning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Osloen_US
dc.subjecthelsefremmende relasjonsarbeiden_US
dc.subjecttrygghetssirkelenen_US
dc.subjectrelasjoneren_US
dc.subjectinformasjonen_US
dc.subjectAntonovskyen_US
dc.subjectBronfenbrenneren_US
dc.subjectpsykososialt miljøen_US
dc.subjectbarnehageren_US
dc.subjectforeldresamarbeiden_US
dc.titleForeldresamarbeid. «Hvordan kan oppmerksomhet på foreldresamarbeid bidra til å fremme det psykososiale miljøet for de eldste barna i barnehagen?»en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber68en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel