Foreldre i en digital verden. En kvalitativ studie av foreldres erfaring med barnas skjermbruk på fritiden
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3002732Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Omfanget av skjermbruk blant barn øker. Riktig bruk av skjermaktiviteter kan være positivt, og digitale ferdigheter kreves på skolen og i arbeidslivet. Samtidig viser forskning sammenheng mellom skjermbruk og dårligere fysisk og psykisk helse. Foreldrene er viktige for barnets kognitive og kroppslige utvikling. Det er vist at foreldre synes det kan være vanskelig å håndtere barnas skjermbruk og at barna opplever at foreldrene involverer seg lite i det de opplever på skjermen.
Hensikt: Øke kunnskap om foreldres erfaring med barns skjermbruk.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med semistrukturerte individuelle intervjuer av ni foreldre. Deltakerne ble rekruttert gjennom strategisk utvalg. Dataene ble analysert etter Aksel Tjora sin stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI).
Resultater: Det var stor variasjon i hvor mye tid barna brukte på skjerm. Foreldrene regnet skjermtid som den tiden barna brukte skjerm for seg selv eller med venner. Faktorer som førte til økt skjermtid var ettermiddager hjemme uten organisert aktivitet, dårlig vær, venner, masing, og foreldrenes behov for egentid og for å få gjort ting. Innvirkningene på barnet foreldrene tilskrev skjermbruk var at de kjedet seg oftere, hadde vanskeligere for å sette i gang med egen lek og at de ble i dårlig humør. Foreldrene bekymret seg for konsekvensene av skjermbruk i ulik grad. Bekymringene innebar at barnet skulle bli dårlig til å håndtere følelser, få konsentrasjonsvansker, bli passive, oppleve skremmende innhold eller havne utenfor det sosiale. Foreldrene snakket med barna om det de opplevde på nett, men hadde ikke interesse for de spesifikke skjermaktivitetene. Foreldrene regulerte barnas skjermbruk ved å begrense skjermtid, vurdere innholdet samt at skjermaktiviteter måtte foregå i fellesarealet. De kom frem til reglene for skjermbruk ved å snakke med andre foreldre. Foreldrene var usikre på hva som var riktige regler. De følte ikke at de trengte direkte hjelp, men etterlyste god og enkel informasjon.
Konklusjon: Foreldrene trenger konkrete, tydelige og tilgjengelige råd om barn og skjermbruk. Det er behov for videre forskning på konsekvensene av skjermbruk hos barn, også de positive.