Diabetes type 2: Hvordan kan undervisning og veiledning fremme egenomsorg hos hjemmeboende eldre med diabetes type 2?

Abstract

Bakgrunn: For å oppnå god glykemisk kontroll ved diabetes mellitus type 2, krever det at pasienten har interesse for, og opprettholder, god egenomsorg. En faktor for at pasienten klarer dette, er god veiledning og informasjon fra helsepersonell. Vi vil i denne litteraturstudien undersøke hvordan veiledning og undervisning kan fremme egenomsorg. Problemstilling: Hvordan kan undervisning og veiledning fremme egenomsorg hos hjemmeboende eldre med diabetes type 2? Metode: Oppgaven er basert på forsknings- og faglitteratur, samt egne erfaringer fra praksis. Vi har benyttet systematisk litteratursøk som metode for å undersøke hvordan undervisning og veiledning kan føre til bedre egenomsorg. Vi ønsket med denne metoden å samle inn data rundt både pasientenes og helsepersonellets erfaringer og kunnskap rundt sykdommen. Funn: Hovedfunnene er at undervisning og veiledning kan fremme egenomsorg hos hjemmeboende eldre med diabetes mellitus type 2. Dette forutsetter at både sykepleier og pasient får undervisning og veiledning, og at sykepleierne fremmer pasientenes grad av empowerment. I tillegg må sykepleier forholde seg til lovverk som styrer hjemmebaserte tjenester og bruke pårørende som medvirkende i pasientens egenomsorg. Konklusjon: Ved å styrke pasientens empowerment er pasientene mer mottakelige for veiledning og undervisning som videre fremmer egenomsorg. Dette krever at sykepleier har tilstrekkelig kunnskap og nok tid, og ikke-dømmende holdninger. Nøkkelord: Diabetes type 2, kronisk sykdom, hjemmebaserte tjenester, hjemmesykepleien eldre, veiledning, utdanning, pasientopplæringsprogrammer, egenledelse, egenomsorg, sykepleie og kvalitativ forskning.