Førstegangsforeldres mestringsopplevelse og erfaring med spedbarnsgråt

Abstract

Temaet for denne studien er førstegangsforeldres mestringsopplevelse og erfaring med spedbarnsgråt. Jeg har valgt dette temaet fordi spedbarnsgråt er en av de hyppigste årsakene til at foreldre søker råd og veiledning i spedbarnstiden på helsestasjonen. Som samfunn trenger vi derfor mer kunnskap om foreldres mestringsopplevelse og erfaring med spedbarnsgråt, samt hvilke løsningsstrategier foreldrene bruker når et barn ikke slutter å gråte. I denne studien har jeg også sett på hvor foreldrene henter informasjon, råd og veiledning fra, for om mulig å avdekke hvor dagens helsetjeneste kommer til kort. Problemstilling er: Førstegangsforeldres mestringsopplevelse og erfaring med spedbarnsgråt. Min teoretiske referanseramme for oppgaven er ulike perspektiv på mestring. Jeg har valgt å bruke Albert Banduras begrep mestringstro og mestringsforventning, «Self-efficacy», og Antonovskys teori om salutogenese og begrepet «sense of coherence» (SOC). Jeg har også hentet inspirasjon fra Sølvi Helseth sin mestringsmodell. Disse teoriene er valgt for å undersøke foreldrenes opplevelse av mestring, og hvordan de håndterer spedbarnsgråt i en tid der forventningene til perfeksjon og vellykkethet er stadig økende. Det har blitt gjennomført ti kvalitative intervjuer av førstegangsforeldre med friske spedbarn mellom 3-6 måneder, hvorav totalt 18 informanter, ti mødre og åtte fedre deltok. Materialet består av transkriberte lydopptak og notater fra intervjuene. Mine funn viser at førstegangsforeldre opplever en stor endring i overgangen fra å være par til å bli foreldre, og kanskje spesielt fedrene. I møte mellom egne forventninger og samfunnets krav til å være gode foreldre, er det mange som opplever stor avstand mellom den informasjonen de får på forhånd og den virkeligheten de erfarer etter en fødsel. Med nye familiestrukturer, endret barselomsorg og nye teknologiske løsninger, så står utfordringene formelig i kø for nybakte foreldre. I min studie uttrykte flere av foreldrene et savn om mer informasjon i forkant av fødselen, samt et ønske om ulike mestringsstrategier i møte med et nyfødt barn, og spesielt spedbarnsgråt. Basert på funnene i denne studien, er min konklusjon at dagens svangerskapsomsorg og ansatte på helsestasjonen må få bedre tid til å informere om betydningen av partnerstøtte og arbeidsfordeling i svangerskapet, samt om ulike mestringsstrategier for å håndtere spedbarnsgråt i tiden rett etter en fødsel. Det er også et behov for mer forskning på hvordan dette påvirker den enkelte familie, i et samfunn med stadig høyere krav og forventninger til mestring og vellykkethet.