Tilgang til helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende eldre som får lite hjelp fra et sosialt nettverk

Abstract

Tittel: Tilgang til helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende eldre som får lite hjelp fra et sosialt nettverk Bakgrunnen: for oppgavens tematikk er en politisk satsning på mer pårørendeinvolvering i eldreomsorg. Det offentlige har lenge tatt stort ansvar i eldreomsorg i Norge, men i senere politiske styringsdokumenter legges det opp til å fordele flere omsorgsoppgaver til uformelle omsorgsgivere. Det gjør det relevant å utforske hvordan det tas høyde for at noen eldre mangler tilgang til hjelp fra uformelle omsorgsgivere. Formålet: med oppgaven var å utforske hvordan kommunale helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige og fungerer for eldre som får lite hjelp fra et sosialt nettverk. Metode: jeg søkte kunnskap om tematikken gjennom fem kvalitative intervjuer med tjenesteansvarlige hjemmesykepleiere. Intervjuene ble gjennomført med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide. Funnene ble utarbeidet gjennom en refleksiv tematisk analyse bestående av seks analytiske steg beskrevet av Braun et al. (2019). Funn: ble presentert som tre hovedtemaer med tilhørende undertemaer. Temaene omhandlet aspekter ved tjenestetilbudet som kunne gjøre det mindre tilgjengelig og helhetlig for eldre med lite hjelp fra et sosialt nettverk. De tre hovedtemaene var 1) ingen til å stille krav, 2) manglende hjelp med praktiske gjøremål og 3) behov for ekstra tid til kartlegging. Konklusjon: Med utgangspunkt i erfaringene til et begrenset utvalg hjemmesykepleiere tyder funnene på at det kan være vanskelig for eldre uten hjelp fra uformelle omsorgsgivere å få nødvendig hjelp med å komme seg til medisinske undersøkelser og behandlinger utenfor hjemmet. Fordi det kommunale følgetilbudet var unntaksvis og tilfeldig organisert. Videre beskrev hjemmesykepleierne at kommunens tilbud på en lite helhetlig måte imøtekom brukernes praktiske behov når det var snakk om oppgaver utenfor kommunens definerte tjenestetilbud. Hjemmesykepleierne beskrev videre at det kunne være sårbart å stå uten uformelle omsorgsgivere som stilte krav til omsorgstilbudet. De erfarte at dette noen ganger gjorde at brukerne fikk et mindre omfattende omsorgstilbud.