Samhandling mellom alderspsykiatrisk enhet og kommunal hjemmesykepleie. En kvalitativ undersøkelse om sykepleiere sin erfaring i møte med eldre hjemmeboende som har en depresjon

Abstract

Bakgrunn: En økende eldre befolkning i fremtiden vil føre til at det er behov for økte helsetjenester til eldre personer med depresjon. Alderspsykiatri er et fagfelt som utfører utredning og behandling av eldre med psykiske lidelser og hjemmesykepleien møter denne gruppen i hverdagen. Det er uklart hvordan hjemmesykepleien opplever at samhandling med alderspsykiatrisk enhet fungerer og hva de tenker kan legge til rette for økt samhandling. Hensikt: Hensikten med studien er å utforske hvordan hjemmesykepleien opplever at oppfølgingen av eldre hjemmeboende med depresjon fungerer og hvordan samhandling med alderspsykiatrisk enhet og hjemmesykepleien kan økes. Teoretisk forankring: Teorien i oppgaven er forankret i samhandling og ulike forståelser for samhandling, videre er samhandlingsreformen gjort rede for. Metode: Studien er kvalitativ, og kvalitativt forskningsintervju er valgt som metode for datainnsamling. Seks sykepleiere fra to forskjellige kommuner er intervjuet. For å analysere datainnsamlingen er det benyttet systematisk tekstkondensering. Funn: Funn viser at hjemmesykepleie som er delt inn i spesialiserte grupper opplever at denne formen for inndelingen gjør at de har mer kunnskap om eldre og depresjon og at dette bidrar til mer trygget i møte med eldre hjemmeboende som har en depresjon. Et annet funn var at dagsenter for eldre hjemmeboende med depresjon ikke eksisterte, situasjonen rundt covid-19-pandemien har ført til at denne gruppen eldre har fått sine tilbud ytterligere redusert. Funn tyder på at det fortsatt er et stykke å gå når det gjelder samhandling mellom alderspsykiatrisk enhet og hjemmesykepleien.