| dc.description.abstract | Hensikt: Å fremskaffe kunnskap som kan komme sykehjemmene til nytte om hvordan sykehjemspasienter oppfatter sin mulighet for selvbestemmelse når det gjelder mat og drikke.
Forskningsspørsmål: Hvordan opplever og oppfatter sykehjemspasienter sin egen mulighet for selvbestemmelse når det gjelder mat og drikke?
Metode: Kvalitativt studie med fenomenologisk perspektiv. Det ble foretatt 15 fokuserte intervjuer, hver med en varighet på 10 - 35 minutter, av pasienter på tre sykehjem. Systematisk tekstkondensering inspirert av Malterud ble benyttet som analyseverktøy.
Funn: Fire hovedfunn trekkes frem: 1) Informanter med nedsatt matlyst hadde behov for flere valgmuligheter når det gjelder mat og drikke. 2) Informantene hadde begrensede valgmuligheter når det gjelder mat. 3) Informantene hadde begrenset mulighet for hvem man kunne spise sammen med og hvor (sosial selvbestemmelse). 4) Informantene ville ikke være til bryderi og be om alternativer når det gjelder mat og måltider.
Konklusjon: På flere vesentlige områder hadde sykehjemspasientene i studien liten mulighet for selvbestemmelse. For at pasienten skal oppleve selvbestemmelse og ha mulighet til å få i seg mer mat og drikke vil det sannsynligvis være viktig med ulike typer tiltak: flere valg når det gjelder middag, tilberedning på lokalkjøkken, tilbud av mat og tilbehør pasienten liker og at pasienten i større grad kan velge hvem man skal spise sammen med. Sykehjemspasientene i denne studien er ikke kravstor og lar heller være å spise enn å be om å få et alternativ.
Studiens betydning: Studien gir en stemme til sårbare sykehjemspasienter som er lite kravstore og som ofte tilpasser seg rutinene og fellesskapet på sykehjemmet. Funnene aktualiserer sykehjemmene sine utfordringer knyttet til forholdet mellom deres reelle valgmuligheter og innordning i sykehjemfellesskapet. Studien indikerer at sykehjemmene må ha fokus på selvbestemmelse, både på individ- og systemnivå. | en_US |
