| dc.description.abstract | Hensikten med denne masteroppgaven er å utforske erfaringer hos helsepersonell som har tatt i bruk sporingsteknologien GPS for oppfølging av beboere med demens på sykehjem, samt hvordan GPS-bruk har påvirket rutiner og arbeidsoppgaver på sykehjemmet.
Oppgaven er en utforskende studie hvor det er benyttet fokusgruppeintervju ved to sykehjem for innsamling av data, med til sammen syv deltakere. I analysen er det benyttet systematisk tekstkondensering som beskrevet av Malterud (Malterud, 2017).
Oppgaven er forankret i politiske føringer knyttet til velferdsteknologi og demensomsorg, og tidligere forskning om bruk av GPS til personer med demens diskuteres i oppgaven. Det anvendes teoretiske perspektiver om personsentrert omsorg og forbedringsarbeid for å belyse problemstillingen.
Bruk av GPS innebærer at helsepersonell må innarbeide og utføre flere nye rutiner og arbeidsoppgaver som skaper behov for utvikling av nye kompetanser hos helsepersonell. Det kan utvikle seg ulike praksiser knyttet til forståelsen av hvem som skal ha GPS og hva som er hensikten med bruken. Oppgaven viser at innføring av teknologien bør planlegges godt, hvor kunnskap om forbedringsarbeid og innføring av GPS som en systematisk forbedringsprosess, kan bidra til en felles forståelse hos personalet for trygg og hensiktsmessig bruk av teknologien. | en_US |
