| dc.description.abstract | Prosjektet fokuserer på overgangen fra å være sykepleierstudent til å praktisere som sykepleier. Vi studerer hvordan nyutdannede sykepleiere reflekterer over sin utdanning, sett i lys av hva de har erfart i sin sykepleierpraksis det første året etter endt sykepleierutdanning. Studien er en del av en flerårig prospektiv kohortstudie med tittelen ”Yrkesløp og yrkesverdier blant nyutdannede sykepleiere” finansiert av Helse Vest og Diakonissehjemmets høgskole.
Utvalget består av den totale populasjonen av ferdigutdannede sykepleiere i 2000 fra sykepleierutdanningene på Vestlandet, det vil si fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det totale utvalget er 590 sykepleiere.
I studien analyserte vi først et lukket spørsmål vedrørende grad av tilfredshet med sykepleierutdanningen, sett i forhold til de oppgavene de har møtt som yrkesaktive. Halvparten av respondentene kan ikke si seg tilfreds med utdanningen. Grad av tilfredshet varierer i særlig grad ut i fra hvilken høgskole de studerte ved. Størst tilfredshet har de sykepleierne som studerte ved de minste sykepleierutdanningene (målt i antall studenter). Uavhengig av høgskole og utdanningens størrelse, var det de som i utgangspunktet primært ønsket å studere sykepleie som var mest tilfredse.
For å komme nærmere på sporet av hva det er ved utdanningen som skaper tilfredshet/ utilfredshet, analyserte vi det åpne spørsmålet: “Hva innen sykepleierutdanningen mener du bør vektlegges mer eller bedre enn det du opplevde under din sykepleierutdanning? Sykepleierenes kommentarer på dette åpne spørsmålet er blitt gjenstand for kvalitativ analyse.
Et trekk som går igjen i disse svarene er ønsket om økt fokus på håndfast og praktisk kunnskap og mer og bedre tilrettelagt praksisopplæring. Videre legger en del vekt på viktigheten av at sykepleielærerne må ha oppdaterte praksiserfaringer i sin undervisning.
De nyutdannedes synspunkter forstår vi blant annet på bakgrunn av kontekst (deres aktuelle arbeid på avdelingene) og fase (nyutdannede), men også på bakgrunn av opprinnelige forventninger, en instrumentell orientering og deres verdsetting av ulike arbeidsoppgavers symbolske status. Synspunktene aktualiserer høgskolenes pedagogiske utfordringer knyttet til de ikke-konkrete fagenes skjulte relevans og de naturvitenskapelige fagenes integrasjon i sykepleiefaget og i praksisstudiene. Dessuten aktualiseres avveiningen mellom formidling av praktiske kunnskaper som stadig er i endring og mer prinsipielle og stabile kunnskaper som kan overføres og anvendes på tvers av situasjonene.
Sist, men ikke minst, aktualiseres arbeidsdelingen mellom utdanning og arbeidsliv og forholdet mellom den generelle og den spesialiserte opplæringen. Sykepleierutdanningen som grunnutdanning kan aldri gi fullgod kompetanse inn i alle sykepleiens og helsevesenets spesialfelter. Arbeidsgiver må alltid regne med, og ha gode opplegg for, å føre de nytilsatte inn i sine spesialområder. | nb_NO |
