Sykepleie i møte med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Abstract

Bakgrunn: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har en væremåte og sårbarhet som kan føre til kompliserte relasjoner med deres behandlere. Samtidig kan væremåten deres skape holdninger hos personalet som kan virke antiterapeutisk på grunn av motoverføringsreaksjoner. Dette kan skape problemer med tanke på behandling under kriser. Hensikt: Hensikten med studien er å sette seg inn i hva sykepleieren må ta i betraktning i møte med personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Metode: Oppgaven er et litteraturstudie som tar i bruk systematiske litteratursøk gjennom databasene Cinahl og Ovid Medline. Seks forskningsartikler ble inkludert. Resultater: Sykepleiere holder dårligere holdninger og har mindre empati til pasientgruppen enn det andre profesjoner i helsevesenet har. Negative holdninger og lite empati er et hinder for å bygge en god relasjon, og hindrer videre behandling. For å oppnå gode relasjoner er det viktig med kompetanse innenfor motoverføringer, empati og kommunikasjon. Konklusjon: For å kunne møte pasienten på en god måte må sykepleieren ha tilstrekkelige kunnskaper. Ikke bare diagnosen, men også om kommunikasjon og håndtering av egne tanker og følelser.