| dc.description.abstract | Bakgrunn: Omlag 700 barn og unge i Norge under 18 år opplever hvert år å miste en forelder til kreft. Mer enn 34 000 barn har foreldre eller søsken som har eller har hatt kreft, og det forekommer ca. 3500 nye tilfeller hvert år. Barn som pårørende er et nasjonalt satsningsområde og har fått stadig økende oppmerksomhet og fokus, blant annet gjennom endringer i helsepersonelloven §10a. Likevel opplever barn å ikke bli hørt og sett av helsepersonell.
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å få kunnskap om hvordan sykepleier kan ivareta barn som pårørende og deres behov for tilrettelagt informasjon og oppfølging.
Metode: Oppgaven er gjennomført som et litteraturstudie der 5 forskningsartikler er valgt ut for å belyse problemstillingen. Det er gjennomført et systematisk litteratursøk på søkedatabasene Cinahl, SweMed+ og Google Schoolar. Annen teori og litteratur er funnet via skolens bibliotek.
Resultater og konklusjon: Å ivareta barn som pårørende er en omfattende og sammensatt sykepleieoppgave, helsepersonell er pliktig å gjennomføre. I en tid der barns omsorgsbehov økes, reduseres foreldrenes omsorgskapasitet. I følge forskningen i oppgaven mangler barna informasjon om forelderens sykdom. Både foreldrene og helsepersonell syns det er vanskelig å prate med barna om sykdommen – foreldrene fordi de føler de ikke har nok kunnskap, og helsepersonellet fordi de ikke har tid, kompetanse eller erfaring. Noe av det viktigste sykepleier kan gjøre, er å tone seg inn barnet og ivareta barnets fysiske, psykiske og mentale behov. | en_US |
