| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om tverretatlig samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV i unges overgang til voksenlivet under soning. For å utforske tema har jeg gjennomført syv individuelle semistrukturerte intervju hvorav to ble avholdt digitalt. Jeg har sett på hvilke erfaringer ansatte i barneverntjenesten og i NAV har gjort seg i denne typen samarbeid for å undersøke det tverretatlige samarbeidet mellom tjenestene. Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner tjenestenes samarbeid om unge mellom 18 og 23 år, som er under soning, og i overgang mellom barneverntjenesten og NAV?
For å utforske problemstillingen har jeg brukt en kvalitativ metode med en sosialkonstruktivistisk tilnærming. Intervjuene ble analysert i en tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket baserer seg på teori om tverretatlige samarbeid med sentrale begrep slik som samarbeidsrelasjoner, strukturer, ressurser og lederskap.
Gjennom analysen var det særlig fire forhold som fremsto som sentrale i samarbeidet om overgangen mellom tjenestene. Det første funnet handler om organisering av samarbeidet gjennom ledelse, rutiner og kommunikasjonskanaler. Det andre funnet dreier seg om gjensidig rolleforståelse og respekt for hverandres roller. Det tredje funnet handler om at det er ulike syn på innholdet i den konkrete oppfølgingen av den unge. Det siste funnet handler om den unges mulighet for deltakelse i overgangen.
Hensikten med denne studien har vært å undersøke det tverretatlige samarbeidet mellom tjenestene, og som følgelig vil kunne ha innvirkning på sosialfaglig praksis ovenor unge med barneverns- og soningserfaring. Studien konkluderer med at etatenes strukturer og mandater, ledelsens organisering av samarbeidet, hva kontaktpersonene og veilederne legger i et godt liv og de unges hjelpebehov har en særlig betydning for samarbeidet. | en_US |
