Foreldres holdning til barns skjermbruk. I et helsefremmende- og forebyggende perspektiv

Abstract

Bakgrunn: Det er en kraftig økning i tid barn og unge bruker foran skjerm. Aktiviteter på skjerm kan gi barn mulighet til å oppleve tilhørighet, få informasjon og bekreftelse. Samtidig er det vist at uttalt skjermbruk hos barn kan ha en negativ utslagsgivende effekt, fysisk og psykisk. En målsetting for skolehelsetjenesten er å støtte foreldre i å fremme barnets fysiske og psykiske helse, siden foreldres utøvelse av omsorgsrollen er avgjørende for barns trivsel og utvikling. Oppgavens problemstilling er hva forskningen sier om foreldres holdninger når det gjelder barnas skjermbruk. Metode: Designet i oppgaven er en semistrukturert litteraturstudie, som baserer seg på funn fra fem forskningsartikler. Resultat: Litteraturgjennomgangen viser at mange foreldre bekymrer seg for barnas skjermbruk. Bekymringene omhandler foreldre-barn forholdet, uønskede opplevelser på nett, at skjerm skal ha innvirkning på den sosio-emosjonelle og kognitive utviklingen til barnet, i tillegg er det mange foreldre som rapporterer om vanskeligheter med grensesetting tilknyttet barnas skjermbruk. Foreldre som hadde en bevisst holdning til barnas skjermbruk og foreldre som hadde autonomistøttende oppdragerstil rapporterte at barna brukte mindre tid på skjerm. Konklusjon: Funnene viser at foreldre ønsker råd om skjermbruk og at barn påvirkes av skjermkultur i familien. Anbefalingene i Norge er generelle og sier at skjermtiden bør begrenses opp mot leggetid og at skjermtid bør begrenses med hyppige pauser av annen aktivitet. Forebyggende- og helsefremmende tiltak rettet mot foreldre kan være en hensiktsmessig måte for helsesykepleiere å arbeide når det gjelder barnas skjermbruk.