| dc.description.abstract | Innledning: Tannhelse er viktig for den generelle helsen. Uheldig tannhelseatferd og tidlig utvikling av karies er sett å ha en sammenheng med barnets generelle utvikling og helse. Flere studier har bekreftet at barn med innvandrerbakgrunn har dårligere tannhelse og mer karies enn etnisk norske barn. I henhold til nasjonale faglige retningslinjer skal det gjennomføres munnundersøkelse på helsestasjonen ved 6 uker, 6 måneder, 1 og 2 år. Barn kalles inn til den offentlige tannhelsetjenesten ved 3 års alder. Frem til dette ligger et ansvar på helsestasjonen for å etablere hensiktsmessig tannhelseatferd, fange opp barn i risiko for å utvikle karies samt henvise til tannhelsetjenesten.
Metode: Artikkelen er en litteraturstudie med semistrukturerte søk etter litteratur i databasene Svemed+, Medline, Pubmed og Cinahl, i perioden januar – mars 2021.
Resultat: Tre av de fire inkluderte artiklene viser at barn med innvandrerbakgrunn har dårligere tannstatus enn majoriteten. Resultatene viser at mulige årsaker kan være økt sukkerholdig matinntak, sjeldnere pussefrekvens, mindre bistand ved tannpuss og språklige utfordringer i kommunikasjon med helsearbeidere. Sosioøkonomiske forhold ses å ha betydning for barnas tannstatus.
Konklusjon: Litteraturgjennomgangen viser tydelig at det kreves økt bevisstheten om tannhelsens betydning for den generelle helsen. Det er enighet om at barn med innvandrerbakgrunn er i risikogruppe for å utvikle karies. Som en del av det forebyggende arbeidet må helsesykepleier ha forståelse for språk og kulturelle holdninger og vaners betydning for tannhelsen. Det er behov for ytterligere forskning, tverrfaglig samarbeid og politisk fokus rettet mot det forebyggende arbeidet. | en_US |
