| dc.description.abstract | Siden 1970-tallet har innvandringen til Norge økt. Foreldre som har innvandret fra ikke vestlige land kan oppleve utfordringer i barneoppdragelsen som følge av nye normer. Foreldre fra afrikanske og asiatiske landområder kan ha et særlig behov for foreldreveiledning. Minoritetsversjonen i International Child Development Programme (ICDP) tar høyde for dette behovet og foreldreveiledningen ledes av en minoritetsspråklig veileder som snakker samme morsmål som foreldrene. ICDPs minoritetsversjon har vært en del av foreldreveiledningstilbudet siden 2006. Det er likevel gjort lite forskning på minoritetsversjonen.
Den overordnede problemstillingen ble dermed: Hvilke erfaringer har minoritetsspråklige veiledere med afrikansk og asiatisk landbakgrunn med veiledning til minoritetsforeldre i en ICDP-setting? Forskningsspørsmålene var: Hvilke muligheter og utfordringer opplever minoritetsspråklig veileder i foreldreveiledningen? Hvilke erfaringer har minoritetsspråklig veileder med dialog i ICDP-gruppe?
Forskningsspørsmålene ble belyst gjennom en kvalitativ tilnærming. Inkluderte data er basert på åtte semistrukturerte intervjuer med minoritetsspråklige veiledere fra afrikanske og asiatiske landområder som har veiledet ICDP-grupper med minoritetsforeldre fra samme landområder. Intervjuene ble analysert ved systematisk tekstkondensering og ga resultatkategoriene: «Minoritetsspråklig veileders kraft», «Å møte foreldrene» og «Dialoger i gruppen». Funnene ble drøftet opp mot teori om veiledning, empowerment og salutogenese.
Funnene viser at minoritetsspråklig veileders erfaringer rundt migrasjon og «annerledeshet» i nytt samfunn hadde stor betydning i veiledningen og i relasjonsbyggingen. Minoritetsforeldre opplevdes trygge i gruppen som følge av relasjonsbyggingen, gruppens taushetsplikt og morsmålspraksis og aktivt deltagende i gruppesamtalene etter to til fire møter.
Det viste seg at minoritetsspråklige veiledere hadde et stort personlig engasjement. Det var blant annet forbundet med opplevelsen av at minoritetsforeldre etter immigrasjonen har et stort behov for refleksjoner og bevisstgjøring angående barneoppdragelsen. Minoritetsspråklig veileders egne erfaringer med majoritetens holdninger og praksiser og formidling av kunnskap om samfunnet var viktige aspekter under veiledningen.
Samtalene om samspill og barnevernet opplevdes å bidra til større mestring og empowerment hos minoritetsforeldre. Samtalene om forebygging av vold i oppdragelsen var oftest ukompliserte. Likeverd mellom kjønn og barn og tenåringers autonomi var ladede samtaletema. Det var krevende for minoritetsspråklige veiledere å forholde seg til minoritetsforeldres strenge holdninger og praksiser angående disse idealene, veiledning til minoritetsforeldre med tenåringer og store belastninger i minoritetsfamilier.
Basert på funnene konkluderte jeg med at minoritetsspråklige veiledere kan ansees som en viktig ressurs for minoritetsfamiliers integrering og empowerment. ICDP foreldreveiledning i minoritetsversjonen bør dermed være et lavterskeltilbud. Det er behov for mer forskning angående veiledning til minoritetsfamilier. | en_US |
