| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvordan kan veiledning i den familiesentrerte omsorgsmodellen, NIDCAP (Newborn Individualized Development Care and Assesment program) styrke tilknytningen mellom det premature barnet og dets foreldre?
Metode: Oppgaven har som hensikt å belyse problemstillingen gjennom en litteraturstudie. Faglitteratur og forskningsartiklene som er valgt viser relevant erfaring om påvirkningen NIDCAP har for hatt for foreldrene-barn-relasjonen.
Resultat: NIDCAP har tilrettelagt for foreldrenes aktive deltakelse i omsorgen av barnet. Dette har medført styrket opplevelse av foreldrerollen, realistiske forventinger og forståelse ovenfor barnet.
Drøfting: Oppgaven drøfter betydningen av en grunnleggende relasjon mellom sykepleier og foreldrene i veiledningen av NIDCAP, samt metodens styrker og svakheter. Oppfølging og anerkjennelse av omsorgspersonene er viktig for å gi dem mot til å knytte bånd med det sårbare premature barnet, dette også i forberedelsen frem mot hjemreise og hvordan stå selvstendig i omsorgen.
Konklusjon: Sykepleier har et viktig ansvar for at det premature barnet og foreldrene skal få muligheten til tidlig kontakt og tilknytning i sin relasjon. Hvordan personalet inkluderer omsorgspersonene i pleie og samhandling med barnet er en essensiell forutsetning både for at foreldrene skal forstå sin betydning og for at barnet skal knytte bånd til sine foreldre. | en_US |
