Sosial kontroll i Kina : menneskerettslige utfordringer med det sosiale kredittsystem

Abstract

Since the Communists came to power in China in 1949, the population has been subject to very extensive forms of social control, and the Chinese authorities have repeatedly been accused of systematic human rights violations. In connection with advanced technological innovations, and a number of ambitious projects, China has since the beginning of the People's Republic been transformed from a poor agricultural society to a modern industrial society, where hundreds of millions of people have been «lifted» out of poverty. The current president, Xi Jinping, has proclaimed great plans for China's future, and is investing heavily in technological development and artificial intelligence in the construction 4 of the China of the future. However, the authorities are dependent on ensuring legitimacy and control in order for the visions to be realized. In 2014, work began on developing a so-called social credit system that will function more or less as an overriding control mechanism, with the aim of ensuring lasting social and economic stability and growth, by increasing trust in the Chinese society. Using a literature study and a qualitative approach, I have investigated how the exercise of social control in China and the implementation of the social credit system, affect human rights conditions in the country. I am seeking answers to the following question: What consequences will China's social credit system have on human rights in the country? The conclusion shows that the system is in danger of violating fundamental rights such as freedom of expression and the right to privacy, and could also have direct consequences with regard to freedom of association, freedom of movement and political participation. There is further cause for concern that the system can be used for purposes that have an oppressive and discriminatory effect on vulnerable groups in the country, as well as contribute to weakening an already weak rule of law.

Siden kommunistene kom til makten i Kina i 1949 har befolkningen vært underlagt svært omfattende former for sosial kontroll, og kinesiske myndighetene har gang på gang blitt beskyldt for systematiske brudd på menneskerettighetene. I forbindelse med avanserte teknologiske nyvinninger, og en rekke ambisiøse prosjekter, har Kina siden folkerepublikkens begynnelse blitt transformert fra et fattig jordbrukssamfunn til et moderne industrisamfunn, hvor flere hundre millioner mennesker har blitt «løftet» ut av fattigdom. Nåværende president, Xi Jinping, har proklamert store planer for Kinas fremtid, og satser stort på teknologisk utvikling og kunstig intelligens i konstruksjonen av fremtidens Kina. Myndighetene er imidlertid avhengig av å sikre legitimitet og kontroll for at visjonene skal kunne realiseres. I 2014 startet arbeidet med å utvikle et såkalt sosialt kredittsystem som vil fungere mer eller mindre som en overordnet kontrollmekanisme, med det formål å sikre vedvarende sosial og økonomisk stabilitet og vekst, ved å øke tillitten i det kinesiske samfunnet. Ved hjelp av litteraturstudie og en kvalitativ tilnærming har jeg undersøkt hvordan utøvelse av sosial kontroll i Kina og implementeringen av det sosiale kredittsystemet, påvirker menneskerettslige forhold i landet. Jeg søker svar på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser vil Kinas sosiale kredittsystem kunne få for menneskerettslige forhold i landet? Konklusjonen viser at systemet står i fare for å krenke grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og privatlivets rett, og vil også kunne få direkte konsekvenser med hensyn til organisasjonsfrihet, bevegelsesfrihet og politisk deltakelse. Det er videre grunn til bekymring for at systemet kan benyttes til formål som virker undertrykkende og diskriminerende overfor utsatte grupper i landet, samt bidra til å svekke en allerede svak rettsstat.