| dc.description.abstract | A new parental leave policy was implemented in Norway in 2018. The total parental leave period was divided into three equal parts, giving fathers a historically large paternity quota. The implementation was based on arguments regarding the child’s right to a safe and good childhood, and fathers rarely taking out more than the assigned paternity quota. Therefore, additional weeks needed to be added in order for the father to stay longer at home with his child in the first year of life. Weeks were not added to the total length of the parental leave period, but was taken from the shared quota (most often taken out by the mother).
Through document studies, critical discourse analysis, and Carol Lee Bacchi’s approach; ‘what’s the problem represented to be?’, this study investigates social and discursive practises related to the new arental leave policy and how it affects gender equality.
Foreldrepengeordningen i Norge ble endret i 2018. Hele foreldrepengeperioden ble delt i tre like deler, og ga far en historisk stor fedrekvote. Innføringen av endringene i foreldrepengeordningen, ble basert på argumenter om barns rett til en trygg og god barndom, og at fedre erfaringsmessig kun tar ut den edrekvoten som de er tildelt. Derfor ble det ansett som nødvendig å forlenge antall uker i fedrekvoten, slik at fedre ble lengre hjemme med barnet sitt i det første leveåret. Ukene ble ikke lagt til den totale lengden av foreldrepengeperioden, men ble tatt fra den delte kvoten (oftest brukt av mor). Gjennom tekst studier, kritisk diskursanalyse, og Carol Lee Bacchi’s tilnærming; ‘Hva er problemet representert som?’, ndersøker denne studien sosiale og diskursive praksiser relatert til den nye foreldrepengeordningen, og hvordan det påvirker kjønnslikestilling. | en_US |
