Hvordan opplever norsk-kurdiske elever sin transnasjonale hverdag i hjem og på skole, og hvordan ivaretas elevers transnasjonale bakgrunn i skolens nye læreplaner?

Abstract

En konsekvens av globaliseringen er en flerkulturell verden. Folk flytter og flykter, som har ført til et mangfold av mennesker. Mennesker migrerer fra hjemlandene sine, og bosetter seg i nye vertsland. Nye generasjoner kommer til, og vokser opp i det vi kaller transnasjonale hjem. Hvordan preger dette ungdommer i en norsk kontekst? I min bacheloroppgave har jeg forsket på to ungdommer med transnasjonalt opphav. Problemstillingen jeg har tatt for meg er “Hvordan opplever norsk-kurdiske elever sin transnasjonale hverdag i hjem og på skole, og hvordan ivaretas elevers transnasjonale bakgrunn i skolens nye læreplaner?”. Gjennom kvalitative intervjuer har informantene uttrykket sine erfaringer, opplevelser og fortellinger om hvordan de opplever deres transnasjonale hverdag i hjemmet, og på skolen. Høsten 2020 skal Udirs nye læreplaner tas i bruk. I forskningen min har jeg analysert de nye læreplanene, samt hørt med informantene hvordan de opplever å bli ivaretatt fra et elevperspektiv. Funnene viser grunnleggende forskjeller mellom informantene, spesielt i forhold til graden av transnasjonal identitet og tilhørighet. Analysen av læreplanene viser at flerkulturelle elever sitter på kunnskap og erfaringer som kan være ressurser for elever og lærere. Fra et elevperspektiv, viser imidlertid mine informanter til at de har liten og ingen kjennskap til det som står i læreplanene. Studien viser mangler i skolens praksis, og at det er nødvendig med mer kunnskap om mangfold i skolen.

A consequence of globalization is a multicultural world. People migrate, which has led to a multitude of people. From their homelands, to new host countries. New generations are growing up in what we nowadays refer to “Transnational homes”. How does this affect young people in a Norwegian context? In my bachelor thesis, I have researched two young people with transnational origins. The problem I have formulated is “How do Norwegian-Kurdish students experience their transnational everyday life at home, and at school, and how are students’ transnational backgrounds met in the schools new curricula?”. Through qualitative interviews, informants expressed their experiences and stories about how they experience their transnational everyday life at home, and at school. In autumn 2020, Udir's new curricula will be implemented. In my research I have analyzed the new curricula and listened in with the informants how they feel being taken care of from a student perspective. The findings show fundamental differences between the informants, especially in relation to the degree of transnational identity and belonging. The analysis of the curricula shows that multicultural students are based on knowledge and experiences that can be resources for students and teachers. From a student perspective, however, my informants indicate that they have little and no knowledge of what is in the curricula. The study shows deficiencies in school practice, and that more knowledge about school diversity is needed.