«Påfunnet nå er FIT». Sosialt arbeid i møte med Feedbackinformerte tjenester (FIT)

Abstract

Denne masteroppgaven handler om sosialt arbeid i møte med det standardiserte verktøyet Feedbackinformerte tjenester (FIT). Gjennom fokusgruppeintervjuer har jeg undersøkt hvilke erfaringer sosialarbeiderne har med FIT i kommunal rusomsorg og har sett på hvilke styrker og svakheter de ser ved å bruke FIT i sosialt arbeid. Studiens problemstilling er: Hvilke erfaringer har sosialarbeidere med tilbakemeldingsverktøyet Feedbackinformerte tjenester (FIT), og hvordan forstå de dette sett i lys av sosialt arbeid i kommunal rusomsorg. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på en sosialkonstruktivistisk vitenskapsteori. Den teoretiske forankringen baserer seg på sentrale sosialfaglige perspektiver som personen-i-situasjonen, relasjonsarbeid, empowerment og brukermedvirkning. I tillegg presenteres også en markedsstyrt ideologi og evidensbasert praksis som en del av den teoretiske rammen. Empirien består av tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 13 deltakere. Intervjuene ble analysert med utgangspunkt i en tematisk analyse samt ved bruk av det diskursteoretiske begrepet kollektiv forståelsesramme. Resultatet av analysen er sentrert rundt tre funn. Det første funnet handler om sosialarbeidernes forståelse av sosialt arbeid med fokus på å styrke klienten i sin kontekst gjennom et langsiktig perspektiv på relasjonen. Det andre funnet handler om sosialarbeidernes forståelse av Feedbackinformerte tjenester og hvordan verktøyet kan erfares både som et konstruktivt bidrag i arbeidet samt utfordre den sosialfaglige praksis. Det siste funnet handler om ulike forståelser av brukermedvirkning innenfor sosialt arbeid og FIT. En overordnet hensikt med denne studien har vært å sette fokus på hva som skjer i møtet mellom sosialt arbeid og tilnærminger som er tuftet på andre kunnskapsgrunnlag. Jeg er opptatt av behovet for kritisk refleksjon rundt hva innføring av nye verktøy og tilnærminger kan bidra med og hvilke utfordringer det bringer med seg. Jeg fokuserer på om effektivisering, målstyring og bruk av standardiserte prosedyrer kan gå på bekostning av sosialfaglig praksis. Denne studien konkluderer med at det å basere arbeidet tungt på klientens frivillighet og eget ansvar vil føre til at noen viktige betingelser for det sosiale arbeidet blir svekket.