| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker gjennom en diskursanalyse, hvordan eldre posisjoneres i eldrepolitikken. Teksten som analyseres er Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Dette er en ny reform i eldreomsorgen, som ble iverksatt vinteren 2019. Reformen har et gjennomgående tema om hvordan aktive eldre skal bidra til fremtidig bærekraft i helse- og omsorgstjenester. Strategien «Aktiv aldring», blir presentert som hovednøkkelen i møtet med den økende eldrebefolkningen. Med bakgrunn i dette undersøker oppgaven hvilken effekt det har på politikkens posisjonering av eldre. Hele dokumentet er gjennomgått, og forskjellige tekstutdrag som sier noe om kategorien eldre presenteres og analyseres i analysekapittelet. Analysen bygger på diskursteoriene til Michel Foucault, Ernesto Laclau og Chantal Mouffe.
Funnene i oppgaven er knyttet til hvordan Kvalitetsreformen etablerer subjektposisjonen eldre som en aktiv og ressurssterk gruppe, uavhengig av hjelp fra offentlige tjenester. Posisjoneringen av eldre støtter opp om strategien «aktiv aldring» som Kvalitetsreformen slutter seg til.
Videre diskuterer oppgaven formålet til kvalitetsreformen og mulige betingelser, som må være tilstede for at den kan lykkes. Ansvaret reformen tillegger eldre og befolkningen for øvrig diskuteres, og det stilles spørsmålstegn ved reformens gjennomslagskraft. Tekstens framskriving av «aktiv aldring» som rådende diskurs, bringer med seg konsekvenser for eldrebefolkningen. De skrøpelige eldre utelukkes i tekstens posisjonering av hvem de eldre er og hvordan de skal leve livene sine.
Meld. St. 15 (2017-2018) kan betraktes som en diskursiv praksis fordi den er med på å etablere forståelser av eldre. På denne måten kan Kvalitetsreformen betraktes som diskursskapende. Maktposisjonen dokumentet har, gir teksten muligheter til å fastslå meningsinnhold i begreper og utsagn. | en_US |
