Magiske samtaler i NAV. En litteraturstudie om anerkjennende relasjoner og makt

Abstract

Anerkjennelse er et nøkkelbegrep i sosialt arbeid og et grunnlag for den gode relasjonen mellom hjelper og bruker. På et Nav-kontor blir anerkjennende praksis og det relasjonelle arbeidet utfordret av maktbruk og byråkratiske rammer der sosialarbeideren opptrer som såkalt bakkebyråkrat. Oppgavens siktemål er å undersøke sosialarbeiders rolle og hvordan man gjennom anerkjennelse kan skape en god relasjon til unge brukere – i en aktiveringspolitisk kontekst. Oppgaven diskuterer også hvilken betydning bruk av makt har for anerkjennende praksis. Samtidig drøftes det hvordan aktivitetsplikt påvirker relasjon og anerkjennende praksis spesifikt hos unge sosialhjelpsmottakere. For unge mottakere av sosialhjelp kan kvaliteten på relasjonen og måten de blir møtt av systemet på være avgjørende for om man oppnår anerkjennelse; både som et menneske, av hjelperen i apparatet og som en del av samfunnet.