Rusmiddelutfordringer hos barn og unge på legevakt - En kvalitativ undersøkelse av ansattes beskrivelser

Abstract

Bakgrunn: Legevakter rundt i landet er forpliktet til å ha et døgnåpent tilbud til alle i Norges befolkning, og de kommer i kontakt med barn og unge som har rusmiddelutfordringer. Forskning fra legevakter som har fulgt opp mennesker etter rusmiddelforgiftninger viser en økning i dødelighet på sikt for denne gruppen og barn og unge er særlig utsatt. Ulike studier har konkludert med at det er behov for mer forskning rundt måten denne gruppen blir møtt og forstått på legevakt. Hensikt: Studiets hensikt er å undersøke hva ansatte på legevakten gjør i møte med barn og unge som har rusmiddelutfordringer. Med utgangspunkt i dette, ønsker problemstillingen å drøfte hvordan barn og unge med rusmiddelutfordringer ivaretas utover den medisinske oppfølgingen. Oppgaven ønsker å bidra med innsikt til hvordan denne gruppen kan bli møtt og forstått. Metode: Oppgaven baserer seg på en kvalitativ studie med datamateriale fra semistrukturerte intervjuer med seks ansatte som arbeider på tre forskjellige legevakter i Norge. Dette studiet har valgt et overordnet hermeneutisk perspektiv med inspirasjon fra fenomenologien. Analysemetoden som er brukt i denne studien er basert på en temasentrert analyse fra systematisk tekstkondensering (STC) (Malterud, 2011). Resultater: Det var til sammen fire temaer som utmerket seg i resultatdelen: mangel på kapasitet, å jobbe forebyggende på en legevakt, medisinske tilstander og rus, og skjønn. Mangel på tid, egnede rom og kunnskap ser ut til å ha en betydning. Alle var opptatt av at en legevakt bør kunne jobbe med forebyggende rusarbeid, samtidig som det var uenighet om legevakt var egnet til dette. Den medisinske ivaretakelsen av liv og helse på kort sikt ble ansett som det viktigste i en akutt situasjon. Konklusjon: Oppgaven viser at få ansatte snakker med barn og unge med rusmiddelutfordringer utover den medisinske ivaretakelsen. Rutiner på hvordan ivareta barn og unge med rusmiddelutfordringer på en legevakt kan sikre at alle får en samtale om rus, samtidig som det må tilrettelegges for bruk av skjønn i møte med denne gruppen. Økt kunnskap om rus og rusmiddelutfordringer kan være med på å tilrettelegge for at barn og unge med rusmiddelutfordringer blir fulgt opp utover den medisinske ivaretakelsen. Det forutsetter at legevakten som institusjon velger å tilrettelegge for dette arbeidet.