«Det får frem mye følelser når man jobber med hester, synes jeg. Både triste og fine ting da» – En kvalitativ studie om tidligere stoffmisbrukeres erfaringer med rehabiliteringstiltaket dyreassisterte aktiviteter og veien mot økt livskvalitet

Abstract

Dyreassisterte aktiviteter er et tverrfaglig tiltak som er brukt i sosialt arbeid for å støtte utsatte grupper. Hensikten med denne studien er å belyse hvordan stoffmisbrukere i rehabilitering kan oppleve dyreassisterte aktiviteter (DAA), og på hvilke måter dette eventuelt kan påvirke livskvaliteten deres. Problemstillingen jeg har jobbet ut ifra er todelt og er som følgende: Hvordan opplever stoffmisbrukere dyreassisterte aktiviteter i rehabilitering, og på hvilke måter kan dette eventuelt påvirke deres livskvalitet? For å belyse problemstillingen har jeg utført kvalitative intervjuer med åtte stoffmisbrukere i rusbehandling, hvor dyreassisterte aktiviteter ble inkludert gjennom blant annet gårdsarbeid. Informantene fikk også tilbud om hesteassistert terapi (HAT) som en assisterende terapiform i behandlingen. Informantene bodde på en gård og var i direkte kontakt med hunder, hester, kuer og høns. Alle intervjuene ble utført på gården. Gjennom et semistrukturert intervju og en fenomenologisk tilnærming til empirien belyser jeg informantenes egne opplevelser og erfaringer knyttet til dyreassisterte aktiviteter, samt deres egne opplevelser og erfaringer rundt begrepet livskvalitet. Funnene i denne studien viser at dyreassisterte aktiviteter kan fungere som positivt endringsskapende for stoffmisbrukeres psykiske og fysiske helse. Gjennom samspill med dyr kan stoffmisbrukere blant annet oppleve trygghet, ro, anerkjennelse, kjærlighet, personlig utvikling og mestring. Som assisterende tiltak i rusbehandling og rehabilitering kan aktiviteter og terapi med dyr være et verktøy for å utvikle emosjonelle ferdigheter gjennom bevisstgjøring av følelser og bidra til følelsesmessige sorteringsprosesser. Dette viste seg å kunne føre til større åpenhet og ærlighet ovenfor fagutøvere og andre mennesker. Dyreassisterte aktiviteter kan foregå i grupper av mennesker og viste seg i denne studien som et verktøy for å utvikle sosiale ferdigheter gjennom samarbeid med andre. Å ha ansvar for dyr kan være med på å skape nære relasjoner mellom mennesker, oppleve seg selv som betydningsfull for andre og kan skape tilhørighet. Gjennom dyreassisterte aktiviteter kan stoffmisbrukere også lettere oppnå rutiner og struktur i hverdagen. Rutiner og struktur kan legge til rette for rasjonelle handlingsmønstre i henhold til blant annet søvn og matinntak. Dyreassisterte aktiviteter og hesteassistert terapi kan også skape mestringsfølelse og mestringstro, med økt kunnskap og ferdigheter til å oppnå fremtidsdrømmer og å skape positive endringer i egne omgivelser, situasjon og i seg selv. Samlet sett kan samspill med dyr øke stoffmisbrukeres livskvalitet, mens andre tiltak slik som bolig og arbeid også er viktige elementer for å oppleve bedring.