Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAnkarstrand, Kristin Støkken
dc.date.accessioned2020-02-11T08:27:08Z
dc.date.available2020-02-11T08:27:08Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2640918
dc.description.abstractFormålet med denne masteroppgaven er å få innsikt i hva fosterbarn selv har erfart og forteller at er viktige faktorer for god livskvalitet sett i et retroperspektiv. Slik kunnskap kan gi ny viten om fenomenet oppfølging av barn som bor i fosterhjem, et område det er behov for mer kunnskap om. Barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er regulert av Lov om barneverntjenester, samt forskrifter og retningslinjer. Foruten kravet til antall besøk, legges det i stor grad opp til bruk av skjønn. Denne oppgaven har et kvalitativt design. Utvalget består av fire voksne kvinner som har bodd i fosterhjem i ulike deler av landet. Tre hovedtemaer ble identifisert i henhold til informantenes beskrivelser. Det første hovedtemaet er kaffeslabras – et symbol på avstand? Dette temaet handler om barneverntjenestens og tilsynspersonens oppfølging av barn i fosterhjem og utfordringene som kan oppstå i denne sammenheng. Neste hovedtema er den uvurderlige grunnmuren og omhandler fosterbarns forhold til fosterfamilien og andre private relasjoner, samt følelsen av å være annerledes. Det tredje og siste hovedtema er hvordan fremme god livskvalitet. Empirien blir diskutert i lys av teorier om makt og medvirkning, tilknytningsteori, anerkjennelse og relasjoner. Mine funn viser at fenomenet livskvalitet er komplekst og mange faktorer spiller inn. Den sentrale rollen både fosterforeldre og kontaktpersonen i barneverntjenesten har for å bygge tillitt og gode relasjoner til barn i fosterhjem, er en særlig viktig forutsetning for at barnet skal få det bra både i fosterhjemmet og videre i voksenlivet. Selv om empirien i denne oppgaven omhandler erfaringer tilbake i tid, kan det være at barn i fosterhjem i dag opplever noe av det samme som informantene i denne studien. Lovverket og retningslinjer er ikke vesentlig endret siden informantene bodde i fosterhjem og barneverntjenestene har ikke mindre å gjøre i dag. Barneverntjenestene har mange lovpålagte oppgaver som skal gjøres innenfor gitte frister og ofte få ressurser og det er stor gjennomtrekk av personale. Denne studien gir et bilde av hva som kan være viktige faktorer for at barn i fosterhjem skal oppnå god livskvalitet. Det anbefales videre forskning på, og en bedre tilpassing av lovverk, forskrifter og retningslinjer for hvordan barneverntjenesten bedre kan møte barnas behov for en stødig grunnmur når de skal bo i fosterhjem.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Osloen_US
dc.subjectsosialt arbeiden_US
dc.subjectvoksneen_US
dc.subjectfosterbarnen_US
dc.subjectrelasjoneren_US
dc.subjectlivskvaliteten_US
dc.subjectadultsen_US
dc.subjectfoster childrenen_US
dc.subjectrelationshipsen_US
dc.subjectquality of lifeen_US
dc.titleTidligere fosterbarns fortellinger om mangel på gode relasjoner, behov for tilhørighet og om å føle seg annerledes. En fenomenologisk-hermeneutisk undersøkelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber95en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel