Hvordan identifisere og kartlegge smerter hos pasienter med demens på langtidssykehjem – et fagutviklingsprosjekt

Abstract

Som sykepleier på et langtidssykehjem med mange pasienter med demens, har jeg erfart hvor vanskelig det er å kunne gi god smertelindring til denne pasientgruppen. Mange har begrenset verbal evne til å uttrykke smerte, og det gir seg istedet utslag i endret atferd som kan være vanskelig å tolke som uttrykk for smerte, og som det kan være krevende for personalet å forholde seg til. Det er et klart behov for å høyne kompetansen for smerteidentifikasjon hos pasienter med demens. Forskningen som denne prosjektplanen tar utgangspunkt i, viser at pasienter med demens er underdiagnostisert på smerte.

Det finnes smertekartleggingsverktøy validert for pasienter med demens, men det er ikke i bruk hos oss. Dette tenkes nå innført, og det legges opp til undervisning med innleid foredragsholder og e- lærings kurs i smerter ved demens, samt innføring av smertekartleggingsverktøy.

Prosjektplanen er teoretisk forankret i Kari Martinsens omsorgsfilosofi, hvor hun tar opp omsorgens relasjonelle, moralske og praktiske side. Hun tar opp det å kunne «lese» pasienten og være lydhør ovenfor den minste nyanse. En slik holdning hos sykepleier ser jeg på som en absolutt forutsetning for å kunne klare å identifisere smerter hos disse aller skrøpeligste av pasientene, de som ikke selv klarer å uttrykke sine behov. Det legges også vekt på implementeringsteori etter PARiSH modellen.