| dc.description.abstract | Bakgrunn: En tidlig palliativ tilnærming er vist å kunne bedre både pasientens og pårørendes livskvalitet, samt begrense unødvendig behandling, uhensiktsmessig bruk av intensiv medisin, gjøre at flere pasienter kan få mer hjemmetid, samt å dø hjemme dersom ønskelig. I spesialisthelsetjenesten i dag er det hovedsakelig kreftpasienter som får palliativ behandling. En av grunnene til at KOLS- og hjertesviktpasienter ikke får samme tilbud om palliativ behandling, pleie og omsorg, kan tenkes å være at det er vanskelig å gjenkjenne endestadiet sykdommene, da utviklingen er ujevn sammenlignet med f.eks. kreft. Et annet hinder er at helsepersonell vegrer seg for å snakke med pasientene om fremtiden og prognose, samtidig som flere ikke vet hva som kjennetegner en pasient som har behov for en palliativ tilnærming, eller hva dette innebærer.
Problemstilling: Hvordan sikre et likeverdig palliativt tilbud til pasienter innlagt i sykehus, uavhengig av diagnose?
Metode: Fagutviklingsprosjekt er valgt som metode, og det skal bygge på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Prosjektet vil ta sikte på å implementere en bevisst og strukturert palliativ tilnærming til pasienter innlagt på sykehus. Dette skal gjøres ved hjelp av undervisning og informasjon til helsepersonell, samt implementering av screeningverktøy for å identifisere pasienter med behov for palliativ tilnærming, til riktig tid. Et behovsvurderingsskjema skal sikre at alle pasienter får et likeverdig tilbud om palliativ tilnærming. Fagutviklingsprosjektet betydning for palliativ sykepleie belyses ved hjelp av Kari Martinsens omsorgsteori og Cicely Saunders «total pain», samt Hospicefilosofien.
Konklusjon/Ønsket resultat: Med begrunnelse i forskningen er det grunn til å tro at flere pasienter vil oppleve bedre livskvalitet, føle seg trygget, få bedre informasjon, mer hjemmetid og om ønskelig; hjemmedød, ved realisering av fagutviklingsprosjektet. Konsekvenser av dette kan tenkes å være færre reinnleggelser og dødsfall på sykehus. | nb_NO |
