Palliativ omsorg til personer med demens. En metasyntese knyttet til helsepersonells erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Det palliative tilbudet har hittil først og fremst har vært et tilbud til kreftpasienter, men det arbeides aktivt for å inkludere andre pasientgrupper med alvorlige sykdommer. Palliativ omsorg skal tilbys ut ifra behov og ikke prognose eller diagnose. Pasientgrupper med alvorlig sykdom med en jevn forverrelse av funksjon og symptomer har ofte behov for spesialisert palliativ omsorg, blant annet personer med demens. Helsepersonell på sykehjem mangler ofte spesialisert kunnskap om palliativ omsorg for personer med demens. Hensikt: Hensikten med denne studien er å finne ut hva helsepersonell sitter med av erfaringer knyttet til palliativ omsorg til personer med demens. På den måten vil det være mulig å si noe om hvilke tiltak som behøves for å gi palliativ omsorg av god kvalitet til denne pasientgruppen. Metode: Kvalitativ metasyntese. Systematiske søk i aktuelle databaser ble gjort for å finne kvalitative studier som omhandler helsepersonells erfaringer knyttet til palliativ omsorg til personer med demens. Disse ble deretter syntetisert ved hjelp av tematisk analyse. Resultat: Resultatene tyder først og fremst på at helsepersonell opplever at de mangler kompetanse innenfor demens, grunnleggende palliativ omsorg og palliativ omsorg til personer med demens. Manglende kompetanse er også grobunn for negative holdninger til demens som sykdom i samfunnet generelt. Det er også erfaringer som tilsier at forhåndssamtaler ikke er spesielt utbrett hos denne pasientgruppen, og at pårørende til denne pasientgruppen har spesielle behov og trenger ivaretakelse. Det tverrfaglige samarbeidet oppleves heller ikke som tilfredsstillende. Helsepersonell opplever at politiske føringer, offentlige systemer og for liten bemanning vanskeliggjør palliativ omsorg til personer med demens. Konklusjon: Ut ifra resultatene er det lett å anta at økt kunnskap og ferdigheter knyttet til demens som sykdom og palliativ omsorg til denne pasientgruppen vil gi økt kvalitet på tjenesten som blir gitt. Økt kompetanse på alle tjenestenivåer vil sannsynligvis fremme tverrfaglig arbeid og bidra til gode relasjoner til pårørende. Politiske føringer må tilrettelegge for dette og ressurser til tilstrekkelig bemanning er nødvendig.