| dc.description.abstract | Tema for studien er demens og utfordrende atferd. Studien belyser et kompetansehevingsprogram i regi av Trondheim kommune, «Kompetansepakke utfordrende atferd». Det har som mål å heve de ansattes kompetanse, slik at de på denne måten kan bedre tilbudet til personer med demens og utfordrende atferd på sykehjem. Studiens siktemål er å evaluere i hvilken grad det deltakerne lærer på kurs blir anvendt i praksis. Videre ønsker jeg å finne ut hvilket læringsutbytte deltakerne har, samt se på hvordan de opplever at det de lærer blir en naturlig del av arbeidshverdagen. Til sist ser jeg på hva deltakerne opplever som fremmende og hemmende faktorer for personsentrert omsorg. Studien er kvantitativ, og ble administrert som en epost basert spørreundersøkelse. Tendensen i studien er at deltakerne opplever høyt læringsutbytte, og at de anser kunnskapen som en naturlig del av praksis. Likevel skårer de lavt på grad av bruk. Av fremmende faktorer for personsentrert omsorg kommer eget/kollegers faglige engasjement og motivasjon ut som den klart betydeligste faktoren. Studiens teoretiske rammeverk hviler på Antonovskys teori om salutogenese og opplevelse av sammenheng. Hans teorier blir satt i sammenheng med Kitwoods teori om personsentrert omsorg. Studien belyser hvordan disse teoriene utfyller hverandre, og kan ses som en del av det sammen paradigmeskiftet innen medisinsk forskning. | nb_NO |
