Å skape og gjøre kjønn uten fasit. En kvalitativ studie om unge voksne transpersoners erfaringer med å være kjønnsminoriteter i sin ungdomstid.

Abstract

Denne oppgaven utforsker transpersoners erfaringer fra deres ungdomstid som kjønnsminoriteter. Dreiningen i den sosiale og kulturelle forståelsen av kjønn fungerer som et bakteppe for denne studien. Studien retter oppmerksomhet mot unge voksne transpersoners perspektiv på livsbetingelser og levevilkår de har opplevd som ungdommer i Norge. Det er benyttet en kvalitativ undersøkelse, der studiens materiale er frembrakt gjennom semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av personer som enten identifiserer seg med transbegrepet eller identifiserer seg i henhold til beskrivelsen av «å skape og gjøre kjønn uten fasit». Beskrivelsen av å skape og gjøre kjønn viser til en oppfatning om at kjønn er et mangfoldig fenomen, og skaper forutsetninger for frihet til å kunne være et autentisk selv. Van der Ros påpeker at et slikt valg likevel ikke kan regnes som et fritt valg i dagens samfunn (Van der Ros 2014). Informantene er i alderen 18 – 24 år, og kommer med beskrivelser og fortellinger om hvordan de har opplevd å være kjønnsminoriteter i form av å utfordre normer i kjønnsuttrykk og opplevd kjønnsidentitet. Problemstillingen denne studien skal belyse er: Hva trekker unge voksne transpersoner frem som betydningsfulle erfaringer i sin ungdomstid som kjønnsminoriteter? En temasentrert analyse er benyttet for å forstå og tolke studiens datamateriale, og resultatene drøftes i lys av teori og tidligere forskning som anses som relevant og nyttig for å belyse studiens problemstilling. Resultatene viser at de mest betydningsfulle erfaringene som fremkommer i informantenes beskrivelser av sin ungdomstid, kan relateres til spesifikke stressfaktorer som følge av deres stigmatiserte identitet og minoritetsstatus innenfor det kjønnede majoritetssamfunnet. Imidlertid trer også erfaringer knyttet til indikasjoner på mestring og motstandsdyktighet tydelig frem i deres fortellinger om ungdomstiden. Jeg har ønsket å fremheve disse, og studien er dermed et bidrag til et ressursperspektiv på en gruppe som blir preget av marginalisering, diskriminering og stigmatisering. Oppgaven er et bidrag til et økt fokus på kjønnsidentitetstematikk, og en bedre kunnskapsforståelse for denne gruppens behov. Et underliggende argument i oppgaven er at transpersoners behov for hjelp, støtte og tilrettelegging inngår i mandatet i sosialfaglig praksis.