Fysiske omgivelser og teknologi i bofellesskap for unge voksne med nedsatt funksjonsevne. En studie av praksiser i spennet mellom mennesker og materialitet

Abstract

Bakgrunn: Over de siste tiårene har medborgerskap, levekår og muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne fått stadig økende oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Denne oppmerksomheten har blant annet ført til økt søkelys på konteksten og de omgivelsene som utgjør rammene for menneskers liv, samt de mulighetene og hindringene som kan ligge i samspillet mellom menneskene og deres omgivelser. På boligområdet er det en politisk målsetting at alle i Norge skal kunne bo trygt og leve gode liv i egen bolig så lenge som mulig. Dette gjelder også for personer med nedsatt funksjonsevne (Meld. St. 8 (2022-2023); Meld. St. 15 (2017-2018)). Samtidig pekes det på at personer med omfattende behov for tjenester har større vansker med å komme inn på boligmarkedet og færre muligheter for å velge hvor og hvordan de ønsker å bo (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020). Den materielle og teknologiske siden av å leve med funksjonsnedsettelse er i tillegg ennå lite utforsket (Buse et al., 2018; Bøhler & Giannoumis, 2018; Lee & Bartlett, 2021). Denne avhandlingen tar utgangspunkt i levekår i bofellesskap med kommunal døgnbemanning for unge voksne med moderat til alvorlig nedsatt funksjonsevne. Døgnbemannende bofellesskap er komplekse settinger der mange aktører er involvert og spiller inn både på hvordan livene leves, og hvordan tjenesteytingen foregår. Studien setter søkelyset på skjæringspunktet mellom menneskene og de fysiske omgivelsene, og utforsker hvordan fysisk utforming og teknologi inngår i, former og formes av aktiviteter og praksiser i bofellesskapene, samt hvilke verdier som blir til, og hvordan medborgerskap kan forstås i slike kontekster. I tillegg setter avhandlingen søkelys på selve forskningsprosessen, og på metodiske og forskningsetiske utfordringer i forbindelse med forskning i bofellesskap. Metode: Studien har et etnografisk design med feltarbeid i tre bofellesskap i tre ulike kommuner i Norge. Dataetableringen foregikk primært ved bruk av feltarbeid med deltakende observasjon og samtaler med beboere og ansatte. Dette gav mulighet for å få frem praksiser og samspill mellom menneskene og omgivelsene i ulike aktiviteter – inklusiv praksiser som kan være vanskelige å få øye på og å sette ord på. I tillegg til deltakende observasjon ble det gjennomført individuelle intervjuer eller gruppe-intervjuer med enkelte beboere, pårørende og personale. Avhandlingens problemstilling besvares gjennom tre artikler tilknyttet hvert sitt forskningsspørsmål og en samlet presentasjon og diskusjon av resultater i denne kappen. Analysene tar utgangspunkt i kvalitativ innholdsanalyse. I to av artiklene benyttes teoretiske og analytiske begreper fra forskningsfeltet Science and Technology Studies (STS), samt Nicolinis (2009) metode med å «zoome inn og ut» på dataene. Resultater: Med utgangspunkt i måltidsarrangementer utforsker den første artikkelen hvordan medborgerskap gjøres i og gjennom sosiomaterielle praksiser, og hvilken rolle de fysiske omgivelsene og teknologi har for de praksisene og verdiene som blir til. Artikkelen foreslår en inndeling av omgivelsene i tre ulike kategorier: storskala materialitet, som blant annet viser til bofellesskapenes utforming og teknologiske infrastruktur, småskala-teknologier, som blant annet inkluderer individuelle tekniske hjelpemidler, hvitevarer og mobiltelefoner, samt trivielle og hverdagslige objekter, som for eksempel ringpermer og kleshengere. Samlet får artikkelen frem hvordan den fysiske utformingen, teknologien og objektene i disse kategoriene på ulike måter legger premisser for hvilke aktiviteter som kan foregå, og hvordan, for hvilke praksiser som oppstår, og for hvilke verdier som realiseres gjennom praksisene. Artikkelen belyser hvordan medborgerskap kan forstås som gjort gjennom praksiser i sosiomaterielle relasjoner og derved må forstås i kontekst. Samtidig viser artikkelen at de verdiene som oppstår gjennom praksiser i ulike kontekster, ikke nødvendigvis sammenfaller med politiske føringer og målsettinger om medborgerskap. I den andre artikkelen utforskes situasjoner med misforhold (misfit) mellom beboerne og de fysiske omgivelsene — det vil si situasjoner der relasjonen mellom beboere og elementer i de fysiske omgivelsene ikke fungerer eller hindrer ønsker aktivitet. Resultatene viser at slike situasjoner både kan oppstå akutt ved at tekniske hjelpemidler plutselig ikke fungerer, de kan ha en midlertidig karakter mens det søkes etter bedre langsiktige løsninger, eller det kan være misforhold knyttet til installerte fellesløsninger eller utformingen av bofellesskapene. Artikkelen eksemplifiserer hvordan misforhold oppstår, og får frem hvordan de involverte – spesielt de ansatte — kontinuerlig må vurdere muligheter og søke etter løsninger på slike situasjoner. Videre viser resultatene hvordan hverdagslige og tilsynelatende tilfeldige objekter har en viktig rolle i prosessen med å vurdere muligheter og håndtere misfit, samt til å skape flyt i hverdagen. Artikkelen fremhever derved betydningen av prosesser og objekter som det kan være vanskelig å få øye på i beboernes aktiviteter og i tjenesteytingen til personer med nedsatt funksjonsevne. Den tredje artikkelen har søkelyset på metodiske og forskningsetiske valg og utfordringer i forskningsprosessen. Artikkelen eksemplifiserer og diskuterer utfordringer med å få tilgang til bofellesskap for personer som i forskningsetisk sammenheng vurderes som sårbare, samt utfordringer mellom forskningsetisk lovverk og -retningslinjer og behovet forsituasjonsbestemte vurderinger og skjønnsutøvelse i den praktiske gjennomføringen av feltarbeid, og omfatter også hvordan de fysiske omgivelsene inngår i forskerens valgmuligheter og vurderinger i praksis. Artikkelen får frem at forskningsetisk arbeid er omfangsrikt, og at forskeren ofte kan stå i situasjoner der det ikke er entydige retningslinjer for hvordan hun skal agere, eller hvor hun har begrenset informasjon til å kunne vurdere hensiktsmessig handling. Samtidig får artikkelen fram at forhandlinger er en viktig del av arbeidet, inklusive forhandlinger av egen rolle og av samtykker til deltakelse i studien. På den måten får artikkelen også frem hvordan samtykker i praksisnær forskning kan forstås som en prosess. Diskusjon og konklusjon: Samlet bidrar avhandlingen til kunnskap om hvilken rolle fysiske omgivelser og teknologi har for beboernes aktiviteter, for tjenesteyting i bofellesskap og for hvilke verdier som blir til i den kompleksiteten av ulike behov, ønsker og muligheter som bofellesskapene representerer. Diskusjonen tar opp spenninger mellom ulike verdier og hensyn som synliggjøres gjennom studier av praksiser i skjæringspunktet mellom menneskene og omgivelsene, og diskuterer hvordan denne kunnskapen kan bidra til forståelsen av medborgerskap for beboerne. Avhandlingen konkluderer med at fysiske omgivelser og teknologi er viktige aktører i alle aktiviteter og situasjoner i bofellesskapene, og at deres ulike roller kan inndeles i ulike kategorier knyttet til både størrelse, omfang og muligheter for fleksibelt bruk. Mens bofellesskapenes utforming og innebygde teknologiske løsninger setter de overordnede rammene og mulighetsbetingelsene, er individuelle tekniske hjelpemidler og mellomstore objekter viktige for å støtte den enkeltes muligheter for aktivitet. Hverdagslige og tilsynelatende tilfeldige objekter er spesielt viktige i prosessen med å skape flyt i hverdagen og å håndtere situasjoner der relasjonen mellom beboere og elementer i de fysiske omgivelsene ikke fungerer. Disse objektene og prosessene kan derved både være avgjørende for å øke beboernes muligheter for aktivitet og deltakelse og for å fremme verdier knyttet til medborgerskap. Avhandlingen bidrar samtidig til å sette søkelys på utfordringer mellom lovgivning og retningslinjer og behov for forskningsetisk skjønn i etableringen av empiriske data, og diskuterer om også gjennomføring av forskning i bofellesskap kan vurderes som medborgerskapspraksiser. Paper I: Hoydal, K., & Thygesen, H. (2022). “Materiality and the enactment of citizenship in assisted living facilities for young adults.” I K. J. Fjetland, A. Gjermestad, & I. M. Lid (Red.), Lived citizenship for persons in vulnerable life situastions (162—179). Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215053790-2022-10 Paper II: Hoydal, K., & Thygesen, H. (2023). “The role of incidental objects in ‘making things work’: an example from assisted living facilities for young adults.” Scandinavian Journal of Disability Research, 25(1):350—362. DOI: https://doi.org/10.16993/sjdr.953 Paper III: Hoydal, K., Lid, I. M., & Thygesen, H. (2020). «Etikkarbeid i praksisnær forskning. Bofellesskap som forskningsarena». Fontene forskning, 13(1), 46—58. https://fontene.no/forskning/etikkarbeid-ipraksisnar-forskning-bofellesskap-som-forskningsarena-6.584.876653.156efbb122