Fedres psykiske helse i overgangen til farsrollen - en studie i Forskningsprosjektet Nye Familier

Abstract

Bakgrunn: Å bli far representerer en betydelig livsovergang som medfører store endringer. Perioden inkluderer nye roller, forventninger, endret livsfokus, psykologiske forandringer og forpliktelser både individuelt og for foreldrene som par. For de fleste innebærer det å bli foreldre en positiv livsendring, men kan også åpne for sårbarheter og utfordringer. Fedres psykiske helse har betydning både for deres egen helse, for relasjonen og tilknytning til barnet, barnets kognitive og sosioemosjonelle utvikling, samt forholdet til partneren. Fedre ønsker seg generelt mer fokus på egen rolle og psykiske helse (Høgmo et al., 2021). Helsestasjonstjenesten skal tilby foreldrestøtte gjennom det nasjonale helsestasjonsprogrammet, med et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Oslo kommune har utviklet hjemmebesøksprogram Nye Familier (NF) for å styrke denne tjenesten. Programmet er universelt og tilbyr hjemmebesøk til familiene fra graviditet og frem til barnet er to år, som et supplement til det ordinære helsestasjonsprogrammet. Antall hjemmebesøk og innholdet i disse tilpasses familiens behov. Forskningsprosjektet Nye Familier evaluerer hjemmebesøksprogrammets betydning for foreldre, med ulike utfallsmål og innfallsvinkler gjennom flere delprosjekter. Det finnes begrenset forskning på hvilken betydning denne typen intervensjon kan ha for fedre (Brennan & Davis, 2024). Dette ph.d.-prosjektet er en del av forskningsprosjektet og vil både utforske fedres psykiske helse og belyse hjemmebesøksprogrammet Nye Familier ut fra fedrenes perspektiv. Hensikt: Gjennom å øke kunnskapsgrunnlaget om fedres psykiske helse i overgangen til farsrollen, har dette ph.d.-prosjektet som mål å rette oppmerksomheten mot fedre spesielt og familien generelt i den oppfølgingen som gis gjennom helsestasjonstjenesten. Hensikten er å utforske hva som kjennetegner fedres opplevelse av egen psykisk helse i overgangen til farsrollen, samt se på betydningen av oppfølging gjennom hjemmebesøksprogrammet Nye Familier. Hensikten besvares gjennom tre delstudier. Delstudie 1 tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmålet: Hvilke følelsesmessige endringer og reaksjoner erfarer menn i overgangen til farsrollen? Hensikten med denne studien er å utforske menns psykiske helse i denne livsovergangen. Hvilke følelsesmessige endringer og reaksjoner erfarer menn i perioden fra svangerskapet og gjennom barnets første leveår? Delstudie 2 tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har fedre med hjemmebesøksprogrammet Nye Familier? Studien utforsker den oppfølgingen familiene har mottatt fra helsesykepleier gjennom hjemmebesøksprogrammet, sett fra fars perspektiv. Studien legger vekt på fedrenes behov for støtte, spesielt relatert til deres psykiske helse. Delstudie 3 har til hensikt å undersøke om hjemmebesøksprogrammet kan ha innvirkning på depresjonssymptomer hos fedre. Utfallsmålet ble målt med Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). Studien tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Er det ulikheter i nivå av depresjonssymptomer hos fedre som mottar hjemmebesøksprogrammet Nye Familier, sammenliknet med de som mottar ordinært helsestasjonsprogram, målt i de tre første månedene etter fødsel? Metode: Det er benyttet en mixed methods tilnærming, med et konvergent grunndesign, som inkluderer både kvalitative og kvantitative metoder. Delstudie 1 og 2 har en kvalitativ tilnærming med individuelle dybdeintervjuer. Analysene er inspirert av tematisk analyse i delstudie 1 og innholdsanalyse i delstudie 2. Begge delstudiene baserer seg på samme utvalg og inkluderer intervjuer med 13 fedre. I delstudie 3 er det benyttet kvantitativ tilnærming. Datagrunnlaget er hentet fra forskningsprosjektet Nye Familier, basert på en prospektiv, ikke-randomisert kontrollert studie med parallell gruppe design. Utfallsmålet, depresjonssymptomer, er målt gjennom selvrapportering via spørreskjema (EPDS) i graviditeten (T1), 6 uker (T2) og 3 måneder (T3) etter fødsel. I analysen er det benyttet Generalisert Lineær Modell for repeterte målinger (GLM) for å undersøke om det var forskjell mellom gruppene (intervensjon og kontroll) når det gjelder utfallsmål. Totalt deltok 197 fedre; 121 fedre fra intervensjonsgruppen som har mottatt hjemmebesøksprogrammet Nye Familier og 76 fedre som har mottatt ordinært helsestasjonsprogram. Resultater: I delstudie 1 beskrev fedrene sine erfaringer knyttet til følelsesmessige endringer og reaksjoner i overgangen til farsrollen. Fedre opplevde dette som en sårbar periode med et vidt spekter av følelser, fra positive og helsefremmende følelser som farskjærlighet og mestring, til utfordrende følelser som utenforskap, sjalusi og utmattelse. De følelsesmessige endringene utvikles prosessvis gjennom barnets første leveår og knytter seg til fedrenes livsperspektiv, opplevelse av egen identitet og relasjon til barn og partner. Mye av grunnlaget for fars følelsesutvikling i denne perioden kan relateres til graden av tilknytning til barnet og opplevelsen av tilhørighet, inkludering og mestring i den nye rollen. Hvordan fedres følelser forstås og møtes er av stor betydning. Mange av fedrene beskrev tabu og skam knyttet til negative følelsesreaksjoner, selv om disse kan anses som en naturlig del av den postnatale perioden. Nøkkelen til å akseptere og forstå disse følelsene ser ut til å være større grad av åpenhet om egne 8 reaksjoner, samt alminneliggjøring og anerkjennelse av fars følelsesregister. Faktorer som et godt parforhold og farspermisjon ser ut til å være styrkende og bidrar til å fremme fedres psykiske helse. I delstudie 2 beskrev fedrene hjemmebesøk gjennom Nye Familier som en positiv opplevelse, som bidro til et mer tilgjengelig og tilpasset tilbud. Hjemmet som kontekst innbød til å styrke relasjonen til helsesykepleier. Det universelle ble fremhevet som positivt for å nå alle foreldre og for å redusere stigma knyttet til det å få oppfølging. Fedrene opplevde seg bare delvis inkludert på hjemmebesøkene og savnet fokus på seg selv som individuelle omsorgspersoner i større grad. De ønsket å inkluderes på egne premisser. De beskrev behov for støtte, særlig knyttet til normalisering av følelsesreaksjoner, slik at disse lettere kunne gjenkjennes og aksepteres etter fødsel. Åpenhet om følelser og psykisk helse med begge foreldre til stede bidro til å økt forståelse og styrket toleranse mellom foreldrene. Fedrene konkluderte med at hjemmebesøk før fødsel har en stor verdi og kan bidra til å forbedre og øke fedres engasjement og deltakelse i oppfølgingen på helsestasjonen. Delstudie 3 viste ingen signifikante forskjeller i EPDS skår (≥10) mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen seks uker og tre måneder etter fødsel. Funnene indikerer at hjemmebesøksprogrammet ikke har direkte innvirkning på depresjonssymptomer hos fedre de tre første månedene etter fødsel. Resultatene viste lav forekomst av depresjonssymptomer på alle måletidspunkt for alle grupper i utvalget, med lavest forekomst tre måneder etter fødsel. Dette kan indikere at graviditet og tiden etter fødsel kan være en god periode for menn i forhold til depresjonssymptomer. Konklusjon: Resultatene fremhever tre hovedområder som kjennetegner fedres opplevelse av egen psykiske helse i overgangen til farsrollen: rolleutvikling, håndtering av emosjonell sårbarhet og grad av trygghet, mestring og kontroll. Disse områdene er overlappende og må ses i sammenheng, da alle tre anses som viktige for den psykiske helsen. Gjennom hjemmebesøksprogrammet Nye Familier har helsesykepleier mulighet til støtte fedrene på disse tre hovedområdene i overgangsprosessen, både før og etter fødsel. Ved å ha kunnskap om sårbarheter og triggere som ligger i livsovergangen, hvilke reaksjoner som kan oppstå i forbindelse med denne, og mulige faktorer som kan hemme og fremme psykisk helse, kan helsesykepleier bidra med støtte som kan styrke fedrenes mestring. Studiene har identifisert fokusområder som fedrene opplever som viktige både før og etter fødsel for å få en helhetlig støtte gjennom livsovergangen, med både et helsefremmende og et forebyggende perspektiv (Meleis, 2015). Støtten bør vektlegge ressurser som kan få fedrene til å oppleve sin livsverden som begripelig, håndterbar og meningsfull, og øke den generelle opplevelsen av sammenheng i livet (Antonovsky, 1987; Eriksson & Lindström, 2006). Paper I: Solberg, B., Glavin, K., Berg, R. C. & Olsvold, N. (2023). «Opening up a well of emotions»: A qualitative study of men’s emotional experiences in the transition to fatherhood. Nursing Open, 10, 2282-2294. http://dx.doi.org/10.1002/nop2.1482 II. Paper II: Solberg, B., Glavin, K., Berg, R. C. & Olsvold, N. (2022). Norwegian fathers’ experiences with a home visiting program. Public Health Nursing, 39, 126-134. https://doi.org/10.1111/phn.12995 PaperIII: Solberg, B., Hagen M., Berg R. C., Glavin K., Brekke M., Sæther K. M., Øygarden A. M. U. & Olsvold, N. (2024). The Impact of the New Families Home Visiting Program on Depressive Symptoms Among Norwegian Fathers Postpartum: A Nonrandomized Controlled Study. American Journal of Men’s Health, 18 (4). https://doi.org/10.1177/15579883241255188