Striden om stramt tungebånd. En kvalitativ studie om mødre og helsepersonells erfaringer med stramt tungebånd.

Abstract

Denne masteroppgaven er todelt; del en består av en artikkel og del to er en metodisk fordypningsoppgave. Stramt tungebånd har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Mødre og helsepersonell har i media gitt uttrykk for manglede kunnskap og oppfølging av helsevesenet. Selv om det mangler evidens knyttet til diagnostisering og behandling av stramt tungebånd, blir stadig flere barn diagnostisert og behandlet. Hensikten med artikkelen er å undersøke helsepersonell og mødres ulike syn og erfaringer knyttet til stramt tungebånd og de prosessene som foregår omkring diagnosen. Studien har et kvalitativt design, med semistrukturert intervju som metode. Data ble innhentet fra et strategisk utvalg, hvorav 5 av informantene var mødre og 5 var helsepersonell, og dataene ble analysert med en stegvisdeduktiv induktiv metode. Funnene tyder på et polarisert fagfelt, uten felles forståelse av diagnosen. Ulike syn på diagnosen, personlige erfaringer, økonomi og geografi påvirker behandlingstilbudet til spebarn i Norge. Mødrene opplevde lite ivaretagelse fra helsevesenet, og følte at de selv måtte ta ansvar for barnas behandling. Mødrene søkte derfor til sosiale medier for informasjon om stramt tungebånd. Det er behov for konsensus omkring stramt tungebånd. Selv om helsepersonell ønsker det beste for familier, viser studien at det er et behov for endring. Helsesykepleiere og annet helsepersonell, som er i kontakt med spebarn i Norge, bør være bevisst på den manglede enigheten om stramt tungebånd og mulige konsekvenser av medikalisering. Videre tar fordypningsoppgaven for seg de metodiske valgene jeg har gjort i studien, og redegjør for forskningsprosessen fra valg av tema til endelig resultat. Ved å være transparent i alle steg, ønsker jeg med denne fordypningsoppgaven å styrke studiens pålitelighet utover det som er mulig å beskrive i selve artikkelen.