Helsekompetanse og legemiddeletterlevelse blant innvandrere med kronisk nyresykdom stadium 5 i Norge. En tverrsnittsundersøkelse

Abstract

Bakgrunn: Den økende globale forekomsten av kronisk nyresykdom (CKD) utgjør betydelige utfordringer for folkehelsen og økonomien, spesielt gjelder dette i behandling av CKD i endestadiet (CKD5) med behov for nyreerstattende behandling. Helsekompetanse (HL) spiller en viktig rolle i pasients evne til å delta i og forstå nødvendig behandling. HL er assosiert med og spiller en viktig rolle i etterlevelse av legemidler for å forhindre forverring av nyrefunksjonen og styrker pasientens evne til å samarbeide om nyreerstattende behandling for å unngå uheldige kliniske utfall. Innvandrere møter språkbarrierer og migrasjonsfaktorer og viser redusert HL og legemiddeletterlevelse blant pasientpopulasjoner, noe som forsterker de kliniske og økonomiske byrdene. Hensikt: Masteroppgaven fokuserer på innvandrere med CKD5 i Norge og har som mål å undersøke sammenhenger mellom pasientrelaterte faktorer for uheldige kliniske utfall, inkludert lav HL, lav digital HL (dHL), inadekvat legemiddeletterlevelse og opplevd mangel på informasjon. Metode: Masteroppgaven er en tverrsnittsstudie med 28 deltakere med CKD5 og innvandrerbakgrunn ved et universitetssykehus i Oslo. Deltakerne ble inkludert fra en større longitudinell studie «Skreddersydd informasjon om COVID-19 for personer med kronisk nyresykdom» (TIC-CKD). Data på HL, dHL og legemiddeletterlevelse ble samlet ved bruk av Health Literacy Questionnaire (HLQ), electronic Health Literacy Questionnaire (eHEALS) og et studiespesifikt spørreskjema på legemiddeletterlevelse. Intervjuer ble benyttet når det var behov for tolk for datainnsamling hos deltakere med språkbarriere. Statistiske analyser ble utført ved hjelp av programvaren SPSS versjon 29. Resultater: Deltakere med lavt utdanningsnivå hadde lavere nivå av kritisk HL (HLQ domene 9) (standardisert β-koeffisient [stdβ] 0.47, p=0.05). De opplevde også oftere mangel på helseinformasjon, noe som kan være av interesse for fremtidig forskning. Deltakere som rapporterte høyere nivåer av sosial støtte (HLQ domene 4), rapporterte oftere tilstrekkelig legemiddeletterlevelse. Konklusjon: Studien for masteroppgaven signaliserer en mulig klinisk relevant sammenheng mellom utdanningsnivå og kritisk HL og opplevd mangel på helseinformasjon, noe som antyder behov for å skreddersy helseinformasjon for pasienter med innvandrerbakgrunn i CKD5. Resultatene viser også at sosial støtte kan være viktig for å sikre etterlevelse av legemidler i denne pasientgruppen.