«Samarbeid mellom Den norske kirke på Askøy og avdeling Origo - livsmestring, psykisk helse og rus». Hvordan kan en bedre samarbeide om eksistensielle og åndelige behov i møte med mennesker i sårbare faser i livet, og hva fremmer og hemmer et slikt samarbeid?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som tar for seg samarbeidet mellom Den norske kirke på Askøy og Askøy kommune sin avdeling Origo – livsmestring, psykisk helse og rus. Min problemstilling er: Hvordan kan en bedre samarbeide om eksistensielle og åndelige behov i møte med mennesker i sårbare faser i livet, og hva fremmer og hemmer et slikt samarbeid? Studiet baserer seg på 10 intervjuer blant ansatte i kirken og kommunen samt en gjennomgang av aktuelle dokumenter og rapporter. Informantene har ulik faglig bakgrunn, samtlige møter mennesker i sårbare livsfaser gjennom sitt arbeid. Det teoretiske grunnlaget jeg viser til handler om tverrfaglig samarbeid og helhetlig omsorg med hovedvekt på eksistensiell og åndelig omsorg. Studiet viser at utfordringene kommunen står overfor er komplekse og sammensatte. Skal en ivareta helhetlig omsorg er det nødvendig med samarbeid. Det er per i dag et begrenset samarbeid mellom Den norske kirke på Askøy og avdeling Origo – livsmestring, psykisk helse og rus. Det skorter blant annet på for liten kjennskap til hverandres tjeneste og kompetanse og fravær av arenaer der en møtes. Det er en vilje og et potensiale for at dette kan bli bedre. Informantene viser til faktorer som kan fremme og hemme dette samarbeidet. Hvordan en forholder seg til livssyn, eksistensielle og åndelige behov i møte med mennesker i sårbare livsfaser kan virke som varierer. Det kartlegges i liten grad i offentlige tjenestetilbud. Kanskje kan en større bevissthet rundt disse behovene være et grunnlag for et økt samarbeid mellom kirken og kommunen i årene som kommer.