Varme hender i kirken? En studie av helende erfaringer i møte med varme hender, og hva fenomenet kan bety for kirkens diakonale arbeid

Abstract

I denne studien tematiseres menneskers helende erfaringer knyttet til fenomenet «varme hender». Begrepet “varme hender” handler her om et fenomen hvor en person ved hjelp av egne hender overfører varme/kraft/energi til et annet menneske, noe som sies å kunne ha en helende effekt. “Helende erfaringer” forstås som opplevelser som griper inn i og endrer forhold som har forringet et menneskes livskvalitet i form av fysiske, psykiske, åndelige og/eller relasjonelle skader eller belastninger. I denne studien er det gjort kvalitative intervjuer av mennesker som oppgir å ha hatt helende erfaringer med varme hender. Ulike teoretiske perspektiv brukes for å kaste lys over funnene, særlig er kjerneverdier i diakoni og elementer fra funksjonshemmingsteologi vektlagt. Studien søker å gi svar på hva som kjennetegner helende erfaringer i møte med fenomenet «varme hender», og hvordan disse erfaringene kan inspirere og utfordre kirkens diakonale arbeid. Studien viser at opplevelsen med varme hender ledsages av sansbare og kroppslige uttrykk som kan merkes både hos personen med varme hender, og hos den som oppsøker hjelp. Funn viser at mennesker med helende erfaringer kvier seg for å dele fortellingene sine i det offentlige rom. Ord som tabu, skam og frykt for latterliggjøring blir brukt. Det uttrykkes et ønske om at kirken i større grad skal løfte fram hjelpen man kan få gjennom varme hender. Dette aktualiserer noen etiske problemstillinger som studien drøfter. Vissheten om kompleksiteten fenomenet varme hender innebærer, gjør det viktig å søke kunnskap. Kanskje kan et diakonalt bidrag være å arbeide med etiske problemstillinger, bidra til refleksjon, og hjelpe folk til å skjelne. En mulig start er å invitere til dialog med mennesker som opplever å ha varme hender, og å lytte til personer som har oppsøkt en slik tjeneste.