En undersøkelse om saksbehandlere i barneverntjenesten sin forståelse og erfaring i møte med etniske minoritetsfamilier

Abstract

The Children's Protection Agency in Norway is tasked with looking after the most vulnerable children. With a background in globalization and a more multicultural society, the Children's Protection Agency encounters families from different countries and different parts of the world. For child welfare caseworkers, it is challenging to provide ethnic minority families with and adapted measures. It is therefore interesting to see what understanding and experience caseworkers have and are influenced by in meetings with ethnic minority families. The purpose of this master's thesis is therefore to study meetings in the child welfare service between case workers and ethnic minority families in light of the following problem statement: What understanding, and experience do case workers in the child welfare service have in encounters with different ethnic minority families? In order to shed light on the issue, a combination of phenomenological and hermeneutic approach has been chosen. The Master's thesis is based on semi-structured interviews with five caseworkers in five different child welfare services where findings from the empirical data material is discussed in light of previous research, the theoretical framework of power, culture and communication and the caseworkers context. In the analysis, thematic analysis is used. The analysis identified three main findings related to the case manager's understanding and experience in dealing with different ethnic minority families. The first finding refers to power and equalization of power. The case handlers are aware of the power they have through the child protection agency's mandate and in light of that power they see a need for equalization of power through enough time in the work to make child protection safe. The second main finding refers to cultural sensitivity when dealing with ethnic minority families. Cultural sensitivity that is expressed through the case workers' facilitation and that they explore and understand the situation of ethnic minority families. Cultural sensitivity is also expressed by looking at the overall situation of ethnic minority families, where the expertise of the case manager is also important. The third main finding refers to communication in meetings with ethnic minority families, where the main focus is the absence of a common language and the challenges it brings. The findings indicate cultural sensitivity on the part of case managers in meetings with ethnic minority families, the challenges are linked to communication and the power and mandate of child protection.

Barnevernet i Norge har i oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Med bakgrunn i globlaiseringen og et mer flerkulturelt samfunn kommer barnevernet i kontakt med familier fra ulike land og ulike verdensdeler. For saksbehandlere i barnevernet er det utfordrende å gi etniske minoritetsfamilier riktige og tilpassede tiltak. Det er derfor interessant å se hvilken forståelse og erfaring saksbehandlere har og påvirkes av i møter med etniske minoritetsfamilier. Formålet med denne masteroppgaven er derfor å studere møter i barnevernet mellom saksbehandlere og etniske minoritetsfamilier i lys av følgende problemstilling: Hvilken forståelse og erfaring har saksbehandlere i barneverntjenesten i møte med ulike etniske minoritetsfamilier? For å belyse problemstillingen er det valgt en kombinasjon av fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Masteroppgaven bygger på semistrukturerte intervju med fem saksbehandlere i fem ulike barneverntjenester hvor empirien drøftes i lys av tidligere forskning, det teoretiske rammeverket makt, kultur og kommunikasjon og saksbehandlers kontekst. I analysen er tematisk analyse benyttet. Analysen identifiserte tre hovedfunn knyttet til saksbehandlers forståelse og erfaring i møte med ulike etniske minoritetsfamilier. Det første funnet viser til makt og maktutjevning. Saksbehandlerne er bevisst makten de har gjennom barnevernets mandat og i lys av makten ser de behov for maktutjevning gjennom nok tid i arbeidet til å ufarliggjøre barnevernet. Det andre hovedfunnet viser til kultursensitivitet i møte med etniske minoritetsfamilier. Kultursensitivitet som kommer til uttrykk gjennom saksbehandlernes tilrettelegging og at de utforsker og forstår situasjonen til etniske minoritetsfamilier. Kultursensitivitet kommer også til uttrykk ved å se på den helhetlige situasjonen til etniske minoritetsfamilier, hvor også saksbehandlers kompetanse har betydning. Det tredje hovedfunnet viser til kommunikasjon i møte med etniske minoritetsfamilier, hvor hovedfokuset er fravær av felles språk og utfordringene det bringer med seg. Funnene indikerer kultursensitivitet hos saksbehandlerne i møter med etniske minoritetsfamilier, utfordringene knyttes til kommunikasjon og barnevernets makt og mandat.