Vi kan ikke se ensomhet, men vi kan snakke om det. En kvalitativ studie om erfaring ved bruk av Skravlekopp

Abstract

Tema for denne masteroppgaven omhandler ensomhet og Skravlekopp. Skravlekopp er et verktøy en kan bruke i møte med ensomhet. Den kan brukes konkret for å få noen å snakke med, men også skape en bevisstgjøring og holdningsendring blant oss mennesker. I denne masteroppgaven ønsket jeg å se nærmere på Skravlekopp og hvordan bruken av Skravlekopp fungerer i møte med ensomhet. Problemstillingen er som følgende: “Hvilke erfaringer har Skravlekoppsertifiserte med bruk av Skravlekopp i møte med mennesker som opplever ensomhet.” Undersøkelsen er basert på kvalitativ metode ut fra en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, som undersøker hvilke erfaringer Skravlekoppsertifiserte har med bruk av Skravlekopp. Jeg har gjennomført fem semistrukturerte intervju av skravlekoppsertifiserte, hvor alle har erfaring med bruk av Skravlekopp i en vanlig kafe virksomhet. Teori om ensomhet fra teoretikerne Lars Svendsen og Noreena Hertz og teori om stigma av Erving Gofmann blir belyst. I tillegg vil anna relevant teori bli omtalt i oppgaven. De tematiske funnene i materialet blir til slutt drøftet opp mot aktuell teori. Studien gir oss innsikt i Skravlekoppsertifiserte sine erfaringer med bruk av Skravlekopp i møte med ensomhet, men også Skravlekoppsertifiserte sine tanker og holdninger kring ensomhet. Det trengs og videre kunnskap om hvordan brukere av Skravlekopp opplever å bruke Skravlekopp. Dette vil kunne gi oss verdifull kunnskap i forebygging av ensomhet.