«Jeg er egentlig veldig, veldig snill». Et tilbakeblikk på ungdomsårene - En kvalitativ studie av tidligere ungdomskriminelle fra Oslo som klarte å bryte ut av kriminalitet

Abstract

Denne masteroppgaven dreier seg om ungdomskriminalitet. Problemstillingen tar for seg å utforske hvordan tidligere ungdomskriminelle opplevde å komme seg ut av et kriminelt miljø, og hvilke faktorer som var mest betydningsfulle i deres prosesser. Prosjektet er en kvalitativ studie, og empirien ble samlet inn ved å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med fem informanter fra Oslo kommune. Deltakerne er nå voksne menn som begikk straffbare handlinger som ungdommer, disse var hovedsakelig narkotika- og voldslovbrudd. Empirien ble analysert ved å anvende metoden tematisk analyse, og data med felles trekk ble delt inn i grupper. Funnene viser at veien ut av kriminalitet var en lang og sammensatt prosess hos intervjudeltakerne. De erfarte flere hindringer, og disse var blant annet bekymringer rundt egen sikkerhet, å føle spenninger og å tjene mye penger. Sentrale faktorer som bisto dem med å komme seg ut av miljøet og avstå fra kriminalitet kunne deles inn i individuelle og sosiale faktorer. Individuelle faktorer innebærer både biologiske faktorer (f.eks. alder og modenhet), og faktorer som aktørene kontrollerte (f.eks. å forsørge familien, å utdanne seg eller å finne seg en lovlydig jobb). Sosiale faktorer omfatter deltakernes sosiale bånd med uformelt og formelt nettverk. Funn i empirien drøftes i lys av eksisterende forskning og oppgavens teoretiske rammeverk, som teorier om push og pull faktorer og desistance. Drøftingen setter et søkelys på hvilke styrker og begrensninger de ulike teoretiske modellene har. Det konkluderes med at informantenes vei ut av ungdomskriminalitet må forstås i lys av både individuelle, sosiale, strukturelle og situasjonelle faktorer, samt et samspill mellom disse. Deltakeres positive opplevelser med offentlige hjelpeutøvere kan knyttes opp mot sentrale prinsipper i sosialt arbeid, disse er empowerment, partnerskap, brukermedvirkning og en ressursfokusert tilnærming. Informantene fikk det mest utbytte av tiltakene når de hadde en god relasjon med hjelpere. De mest fordelaktige hjelpetilbudene baserte seg på deltakernes styrker, og disse ble utformet i et samarbeid mellom ungdommene og hjelpeutøvere.