«Hei, jeg veit og jeg ser deg». En kvalitativ studie om sorg og sosialt arbeid i skolen

Abstract

Temaet i denne masteroppgaven er sorg og sosialt arbeid i skolen. Formålet er å få frem hvordan sosialfaglig ansatte i ungdomsskoler opplever å støtte elever som har mistet en nær relasjon til døden. Et ønske har vært å løfte frem betydningen av sosialfaglig kompetanse og kunnskap om sorg i ungdomsskolen. Problemstillingen i denne masteroppgaven er: «Hvordan erfarer sosialfaglig ansatte på ungdomskoler å møte elever som opplever sorg?». For å undersøke problemstillingen har jeg benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med fem sosialfaglig ansatte på ungdomsskoler. Det er dette som danner grunnlaget for analysen, som jeg har presentert i fire hovedfunn: (1) Informantenes forståelse av elevenes sorg, (2) egne erfaringer med sorg, (3) hva er av betydning i møte med elever i sorg, og (4) å føle seg hjelpeløs versus som en ressurs i hjelperrollen. Undersøkelsen viser at de sosialfaglig ansatte erfarte at elevene uttrykte sorgen på ulike måter og hadde ulike behov. I møte med elevene måtte de sosialfaglig ansatte navigere seg mellom spenninger knyttet til å blant annet hjelpe elevene å finne en balanse mellom å være i sorgen og å fokusere på ny hverdag, og å finne en balanse mellom nærhet og distanse i relasjonen. De sosialfaglig ansatte var opptatt av å sette elevenes behov i fokus, men det kunne samtidig oppstå utfordringer knyttet til at elevenes uttrykte ønsker ikke alltid samsvarte med hva de ansatte vurderte som det beste for eleven, eksempelvis om eleven ikke ønsket å motta hjelp. Dette kunne føre til følelser av hjelpeløshet blant de sosialfaglig ansatte, en følelse som ble forsterket av at sorg ikke er et problem som kan løses. Samtidig opplevde de sosialfaglig ansatte sin egen rolle som en viktig støtteperson for elevene i sorg. I masteroppgaven løfter jeg også frem behovet for mer kunnskap om sorg i sosialfaglig arbeid og i skolen, noe også informantene i denne studien uttrykte. Videre, viser undersøkelsen at egne erfaringer med sorg hadde betydning for hvordan de sosialfaglig ansatte tilnærmet seg elevene i sorg. Dette var spesielt gjeldende i tilfeller hvor det hadde skjedd et dødsfall blant elevene, og de sosialfaglig ansatte var i en hjelperrolle samtidig som de var i sorg selv. De sosialfaglig ansatte brukte seg selv i stor grad, både ved å bruke egne erfaringer som verktøy og ved å vise følelser og gråte sammen med elevene.