Vi må være der når de trenger oss! En kvalitativ undersøkelse om oppsøkende sosialt arbeid i en storby

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke dilemmaer oppsøkende sosialarbeidere opplever å møte på i sitt arbeid med ungdom og rus. Formålet med denne undersøkelsen har vært å løfte frem informantenes fortellinger om deres opplevelser og erfaringer knyttet til oppsøkende sosialt arbeid. Oppsøkende sosialt arbeid er en metode som tar sikte på å oppnå kontakt og hjelp med sårbar ungdom på deres egne arenaer. Oppgavens problemstilling: «Hvordan oppleves dilemmaer knyttet til tilstedeværelse og makt i oppsøkende sosialt arbeid med ungdom og rus i en storby?» har som hensikt å gi en bedre forståelse av hvordan rammene i det oppsøkende sosiale arbeidet kan reise flere dilemmaer når det gjelder deres forebyggende arbeid med ungdom og rus. I denne undersøkelsen har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsinterjvu som metode, som har dannet grunnlaget for analysen og studiens funn. Basert på seks intervjuer med oppsøkende sosialarbeidere i Utekontakten og Uteseksjonen i Oslo, har jeg funnet frem til tre sentrale temaer. Disse er: Betydningen av tilstedeværelse, betydningen av tillit og godt rykte og betydningen av makt og avmakt. Problemstillingen er diskutert i lys av analysen, teoretiske perspektiver og eksisterende kunnskap på feltet. Undersøkelsen viser at oppsøkende sosialarbeidere møter på flere dilemmaer i deres tilstedeværelse med ungdom. Gjennom prinsippet om tidlig innsats, skal oppsøkende sosialarbeidere oppdage problemadferd hos unge gjennom tidlig oppdagelse, tidlig identifisering og tidlig handling. Da oppsøkende sosialt arbeid ofte ikke løses gjennom forutbestemte standarder eller rutiner, inneholder arbeidet en fleksibel tilstedeværelse og skjønnsvurderinger. En samlet profesjonell kompetanse om hva man skal se etter i det forebyggende arbeidet er sentralt. For eksempel bidrar kompetanse knyttet til når bekymringen vekkes overfor ungdoms rusbruk, og hvordan man skal bevege seg i feltet, til en økt forståelse over utfordringer som oppsøkende sosialarbeidere står overfor. Gjennom mitt prosjekt løfter jeg også frem maktperspektivet og hvordan dette påvirker det oppsøkende arbeidet med ungdom og rus. I empirien kommer det frem hvordan politiet og oppsøkende sosialarbeidere representerer to ulike roller innenfor maktperspektivet i rusforebygging med ungdom. Oppsøkende sosialt arbeid er i stor grad basert på frivillighet, relasjonsbygging og tillit, noe som utfordres i både samarbeid med politi og deres arbeid med ungdom. Mine funn tyder på at politiet har tatt et steg tilbake i rusforebyggingen som også er med på å påvirke oppsøkende sosialarbeidere sin rolle på feltet.