«Kanskje en stilling du får puste litt mere i». En kvalitativ studie om rekrutteringsutfordringer blant pedagoger i Den norske kirke

Abstract

Tema for denne oppgaven er rekrutteringsutfordringer i Den norske kirke (DNK) spesielt blant det gjelder undervisningsstillinger, kateketer og menighetspedagoger. Formålet er å belyse rekrutteringsutfordringer i DNK fra både HR-rådgivere i fellesråd og undervisningsansatte i menighet sin side. Studien er avgrenset til større kirkelig fellesråd fra Bodø, Tromsø, Trondheim og Oslo. Problemstillingen er formulert som følgende: Hvilke faktorer bidrar til rekrutteringsutfordringer for gruppen menighetspedagoger og kateketer i DNK? Forskningsprosjektet er en kvalitativ studie med intervju av fire HR-rådgivere og fire menighetspedagoger/kateketer i DNK. Dataene er analysert gjennom en hermeneutisk fortolkningsteori. Empirien drøftes i lys av relevant teori og tidligere forskning. Haaland (2019) sin teori om ansettelsesprosessen blir brukt. Selvbestemmelsesteorien belyser pedagogenes autonomi i hverdagen, samt verdier og motivasjon som preger arbeidet (Deci & Ryan, 2000). Noen pedagoger opplever et kall til arbeidet og dette ses i sammenheng med motivasjon og kallsteori(Løvaas, 2017; Sirris, 2022; Aadland & Askeland, 2017) . Sentrale funn fra undersøkelsen er selve rekrutteringsprosessen, der HR-rådgivere opplever utfordringer med synliggjøring av arbeidet i kirken og bruker interne og eksternt nettverk aktivt (Haaland, 2019). De vektlegger fagsamarbeid og fagutvikling og de opplever lønnspolitikk i DNK som en utfordring. HR-rådgivere sier at faget pedagogikk er viktig i menighetene. Under jobbidealer beskrives autonomien (Deci og Ryan, 2000) og fleksibiliteten i arbeidet som et rekrutterings fortinn. Kateketer og menighetspedagoger som var jobbsøkere ble kjent med mulig karriere i DNK gjennom ansatte eller frivillige i DNK, flere beskriver det som tilfeldig at de fikk vite om jobb i kirken. Jobbeidealene som verdier og motivasjon står sterkt hos pedagogene, fra indre motivasjon til kall ovenfra slik Sirris (2022) beskriver. Videre beskriver kateketer og pedagoger arbeidet som meningsfylt og tilfredsstillende og mye tilskrives autonomi gjennom frihet, selvstendighet og fleksibelt arbeid beskrevet hos Løvaas (2017).