"Når kan jeg få begynne på skolen?" En kvalitativ undersøkelse av skolelederes erfaringer med særskilt språkopplæring, og med en inkluderende traumesensitiv tilnærming

Abstract

In this thesis, I have wanted to investigate school leaders' experiences of having responsibility for a small group of pupils in primary school, unaccompanied minor asylum seekers who live in a care centre while they wait for a response to their asylum application. The assignment deals with the section of the law that largely governs the kind of language training children receive at school in Norway, §2-8 of the Education Act, and looks at what research says about this group of newly arrived refugee children's need for language training. In addition, some theory is presented about the concept of inclusion as well as some theory about a trauma-sensitive approach based on recent knowledge about brain development. Through interviews with four school leaders, I have investigated how they assess the inclusion of this student group at the school and what they think about a trauma-sensitive approach in this context. The findings from the survey confirm previous research results which show that schools generally state that they lack good professional competence in providing good language training for newly arrived pupils. It becomes clear that here is a need to agree on which value base is used when talking about an inclusive school. The findings also confirm that school leaders who have some knowledge of a trauma-sensitive approach want more people in the school to acquire such competence. They state that knowledge of a trauma-sensitive approach changes our understanding and how we handle challenges in school. It is also suggested that with this knowledge it will be easier to include all vulnerable children, and that this knowledge combined with knowledge of second language training, which includes integrated language and subject training, will make it easier to include all new arrivals in school.

I denne oppgaven har jeg ønsket å få frem skolelederes erfaringer med å ha ansvar for en liten gruppe elever i grunnskolen, enslige mindreårige asylsøkere som bor på et omsorgssenter mens de venter på svar på sin asylsøknad. Oppgaven omhandler lovparagrafen som i stor grad regulerer hva slags språkopplæring barn får i den norske skolen, §2-8 i opplæringsloven, og ser på hva forskning sier om denne gruppen av nyankomne flyktningbarns behov for språkopplæring. I tillegg presenteres noe teori om begrepet inkludering og også noe teori om en traumesensitiv tilnærming basert på nyere kunnskap om hjernens utvikling. Gjennom intervjuer med fire skoleledere har jeg undersøkt hvordan de vurderer inkluderingen av denne elevgruppen på skolen og hva de tenker om en traumesensitiv tilnærming i denne sammenheng. Funnene fra undersøkelsen bekrefter tidligere forskningsresultater som viser at skolene generelt oppgir at de mangler god faglig kompetanse på å gi god språkopplæring for nyankomne. Det kommer tydelig fram at det er behov for å enes om hvilket verdigrunnlag som legges til grunn når vi snakker om en inkluderende skole. Funnene bekrefter også at skoleledere som har noe kunnskap om en traumesensitiv tilnærming ønsker at flere i skolen skal tilegne seg slik kompetanse. De forteller at kunnskap om en traumesensitiv tilnærming endrer vår forståelse og hvordan vi håndterer utfordringer i skolen. Det antydes også at det med denne kunnskapen vil være lettere å inkludere alle sårbare barn, og at dette i kombinasjon med kunnskap om andrespråksopplæring, som omfatter en integrert språk- og fagopplæring, også vil gjøre det lettere å inkludere alle nyankomne i skolen